Kveldstanker om ett varmere samfunn

I kveld vil jeg dele tanken om å være til for hverandre. Det skal ikke så mye til. Personlig har jeg opplevd fra min barndom, episoder som gav meg utrolig mye. Da jeg i senere tid snakket med den gode personen, så kunne hun ikke huske det som for meg var så viktig. Hun følte bare hun hadde gjort det som var naturlig og var rett. I mine øyne både var og er hun ett godt medmenneske.

Vi trenger å være for hverandre for om vi samler oss gods og gull, så har livet lite innhold om vi ikke har familie og venner. Ole Paus har sagt det bra når han sier vi nordmenn har det meste, men det er også alt vi har.

Problemet når vi skal hjelpe, er at vi mange ganger definerer den vi vil hjelpe. Ikke minst er vi som har vår utdannelse i helsevesenet skuld i dette. Vi er ofte mer opptatt av neste bruker, pasient eller klient, enn å se og lytte til den personen som er akkurat her nå. Vi er i realiteten fraværende i vår tilstedeværelse. Dette opptrer og innad i egen familie. Vi sier vi snakker sammen, men det er mye støy, fra fjernsyn og ulike duppi dutter.

Jeg siterer ofte Søren Kierkegaard, som sier: Hemmeligheten i all hjelpekunst er å møte den andre der han eller hun er, og begynne der.  Jeg tror det er essensen, for uten å være villig til å møte personer og se deres historie med respekt, kan vi heller ikke bygge relasjonen som er nødvendig.

Jeg fant noe som min gode venn Andreas Aamodt har laget og som jeg deler med dere i kveld.

Han er som meg opptatt av at vi må bringe lys og varme inn i de mørke og kalde rom bak fasaden

Han sier vi alle har bruk for TAKAVA GUM

 

T – Trygghet (en trygg base)

A – Affektbevissthet (forståelse og affektregulering)

K – Kjærlighet og tilknytning (omsorg)

A – Anerkjennelse (mestringsopplevelser og selvtillit)

V – Variasjon (utforsking og spenning)

A – Avgrensning (avlastning og lettelse)

 

G – Godhet mot andre

U – Utvikling og vekst

M – Mening (en livsfremmende livsfilosofi)

 

Mange tilfredsstilte behov skaper gode liv

Mange frustrerte behov skaper vonde liv

Andreas Aamodt! 2010.

 

La oss tygge på dette!

Han og er her at han mener det er bedre å tenne lys enn å forbanne mørket. I neste omgang sier han:

 

SØK SOLEN

 

S – Se, annerkjenn og bekreft følelser, ønsker og behov-

Ø- Øk livskraften ved å bruke følelsene

K – Knus negative former og forestillinger

 

S – Sikt mot ønsker og behov for TAKAVA GUM

O – Oppdag nye løsninger for å nå ønsker og behov

L – Lag Sterke SUG med gode følelser

E – Etabler en høyere mening og dypere forhold

N – Nå vandrer vi sammen under solen

 

Solen gir lys og varme til alle

Lys og varme fordriver mørke og kulde

 

Når det når går mot lysere tider, måtte vi alle ikke bare se solen, og oppleve dens varme selv.

La hver og en av oss gjøre det vi kan for å gi varme til noen som trenger det.

Tåke i dalen

tåke i dalen

 

TÅKE I DALEN MIN

Tåka kom dettende ned ei høstlig li,

gjorde det vondt å finne fotfeste på en trygge sti.

Naturen ble skremmende og fikk uante dimensjoner,

og i redsel jeg satte meg ned med egne refleksjoner.

Jeg tenkte på viktige valg som i tåken kunne forsvinne,

og som jeg siden aldri ville kunne finne.

Brått ser jeg store konturer, jeg tror det er trær,

men jeg sanser ikke alt det vakre som i lyngen er.

Tåka er tykk og ingen retning jeg får.

for det som jeg ser i dag er ikke det jeg såg i går.

Jeg ser inni tåka for å finne mitt svar,

å der var det atter ett glimt av noe og forsiktig ett steg jeg nå tar.

Det var ei gammel furu som ruvde så stolt å stri,

og ho gav meg styrke på min usikre sti.

Ho var høg som ett fyrtårn om lyset var vekk,

men gav faktisk lys til meg som i min skodde der gjekk.

Først fant jeg henne så både to og tre,

og vegen ble tryggere der jeg vandret av sted.

Blant mine trær jeg fant min trygge sti

som redsel og uro kunne fjerne og fred meg da gi.

For om tåka var der enda og jeg måtte ta de små skritt,

var min redsel en form for gammal trygghet nå blitt.

Livets skinnebane

Vi blir plassert på skinner,

ei reise fra a til b.

Og så lenge vi følger sporet,

da får vi være med.

 

Om du stille spørsmål,

så husk å bruk de rette ord.

Om ikke så kan en banemester,

ta deg ut av ditt valgte spor.

 

Ja med evangelium format a fire,

skal alle faktorer passe inn.

Både i ens form og hva en sier,

når skinnene i tunellen så går inn .

 

Knapt noen våger stille spørsmål,

om banemester eller lokomotiv.

Da det kan gi varige konsekvenser,

for egen reise og fremtidig liv.

 

Det kan gi sidespor for noen,

og kan hende noen kastes av.

Det er særlig de som ikke lydde ordre,

når bamemester sin format beskjed da gav.

 

Problemet for oss alle,

når vi skal nå mål for reisen i vårt liv.

Er ikke da bare format og antall skinner,

men og om vi finn rett banemester og lokomotiv.

 

For havner man på banemesterens sidespor,

eller kastes av for noe man har gjort.

Vil knappest banemester eller lokomotiv stoppe,

da toget skal gå i rute, og alt skal gå så fort.

 

Tenk over dette i ulike sammenhenger og meld gjerne tilbake hva dere mener.

Steve er nå på jakt for å finne rett bilde så det vil og komme med teksten

 

 

 

 

 

SØVNLØS

Søvnløs har jeg ligget vaken så mang en natt, og jeg gjør det i natt og. Jeg funderer, stiller spørsmål, men finner ikke svar, ikke denne natten heller. Den søvnløse smerten river og sliter i meg, for jeg vil så gjerne ha svar. Ikke bare svar på hvorfor jeg ligger søvnløs, og hjemløs i mitt eget legeme. Nei jeg søker det store svaret, nemlig hvorfor. Men jeg får ikke det svaret her som jeg ligger, så jeg føler jeg må ut, ut av sengen, ut av meg selv, ut av huset, ut av verden. Kan hende jeg da vil finne svaret på dette hvorfor. Jeg vil kaste av meg teppet, og naken vil jeg så vandre, ut i verdens ufattelige kosmos, blant de skinnende stjerner. Når eg ser de skinnende stjernene tenker jeg at der skal jeg finne en sti som er vakker og fin, og der mine steg vil bli tonsatt med harpe og fiolin. Så jeg starter å vandre, men jeg kommer aldri frem, ikke engang til stien som jeg drømmer om. Hvorfor gjør jeg ikke det? Der var det igjen dette hvorfor ordet, og fortsatt har jeg ikke noe svar på det. Men hvor er det så jeg som selv invitert gjest havner når jeg prøver å vandre da? Klarer jeg å komme på utsiden av hvorfor sfæren.

Kan jeg så rolig stå her og stille spørsmål om hvem som har skapt dette.

Er det en høgere makt og styrelse bak alt dette kaoset som jeg ser forefinnes her. Dersom det er en overordnet som står ansvarlig for dette, hvorfor har han tatt vår uskyld og vår sjels harmoni, eller har han ikke gjort det? Og dersom det finnes noe overordnet, hvorfor får vi ikke kontakt med han eller det. Vil han ikke snakke eller er det vi som ikke vil snakke.

Er det han som har gitt oss den angsten for livet som vi føler eller er det vi selv som skaper angsten. Ja vi føler og kjenner redsel i hele vårt legeme. Vi sier her er vi, dette er meg og så langt rekker jeg og kommer jeg til å være. Ja vi ser og kjenner det fysiske, men stiller spørsmålet hvorfor. Ja hvorfor suger vi til oss alt og prøver å gjøre alt til en del av oss selv. Hvor begynner jeg og hvor slutter jeg er spørsmål som vi stiller.

For å klare å takle disse spørsmålene og vår søken etter svar, søker vår sjel asyl i en mekanisk sfære. Vi ser mekanisk på alt som skjer rundt oss, krig, elendighet, død osv. Tilslutt ser og handterer vi også mekanisk hvert smil og berøring fra de som står oss nærmest. Ja, alt blir tilslutt bare egenskaper ved oss selv. Det blir bare vi selv som eksisterer og alle piler vender innover. Hele kosmos gir ett spøkelsesaktig ekko av vår egen stemme og oppfatning. Alt vi ser blir nakent. Ja trær og mennesker blir stående som nakne skjelett med avpillede knokler, og griner mot oss. Tilslutt blir dette synet og vår sansning for sterk. Vi vil så gjerne spy, men hva og hvor vil vi spy. Jau vi vil spy oss selv ut over jorden, kvitte oss med alt som brenner og forgifter oss. For vi kjenner vannviddets klør gripe etter oss. Ja det er litt av ett skuespill vi er med i.

Dersom vi ser verden som en scene og dette livet vårt som et skuespill, så har nå fremtidens forheng revnet. Viste vi i realiteten hva vi ville få se når dette revnet. Var vi innerst inne klar over det marerittet av endeløse gjentagelser som vi ser gjennom revnen i teppet. Viste vi at den musikken vi der vil få høyre er menneskehetens hånlatter over menneskets og individets krav til og om rettferdighet, og at denne musikken vil komme med full styrke når vi vandrer gjennom medlidenhetens port. Det er når vi ser alt dette, at de fleste av oss føler panikken komme. Da ser vi oss selv som prisgitte fanger i universets kosmos. Vi vil ikke inn på scenen og spille med i dette spillet sier vi, for vi veit at når dette spillet er over er det dødens sceneteppe som vil gå ned. Men allikevel går vi inn. Det kan ses som om vi er forutbestemt til vår egen undergang. Det eneste vi kan gjøre for å overleve lengst mulig i dette spillet er å redusere vår egen bevissthet og vår samvittighet. Det blir et kappløp med blodets hellige vilje. Og det er her og nå livets tragiske paradoks virkelig kommer til syne, nemlig den identiteten som vi skaper mellom livsmål og undergang. Bevisst eller ubevisst fortrenger vi det såkalla skadelige bevissthets overskudd, for å bli sosialt tilpasset og få det som kalles en normal livsførsel. Ja hele vårt liv er dermed som ett edderkoppnett, gjennomspunnet med fortrengningsmekanismer, både sosialt og individuelt. Spørsmålet er bare om vi er edderkoppen som spinner nettet eller fluen som blir eller vil bli fanget av nettet.

 

Tanker ved ett frokostbord

Jeg dekker på bordet og der er det alltids noen faste ingredienser, blant annet melk og ost fra norske bønder. Når jeg da sitter her, leser jeg på melkekartongen og slapper av med budskapet eller reklamen som står der. Jeg har fått med meg diverse innspill om falskhet i reklamen og at kyrne ikke har det så godt osv, men de om det.

Jeg tenker heller på begrepet og nødvendigheten av reklame. «Ordet reklame kommer av latin; reklamare, som betyr å rope ut, stadig gjenta.»

I tidligere tider var ikke behovet så stort for selgeren å knytte kjøperen til seg så direkte via media. Da var det helst på torg og markedsplasser selgerne presenterte sine tilbud og ga den informasjonen kjøperen ville ha. Det var da et mer direkte kjøpsforhold, som medførte mindre behov for reklame. Industrialiseringen har medført at markedet er blitt både mye større og mer anonymt, slik at behovet for markedsføring har økt betraktelig.

Markedene og konkurransen har økt formidabelt, og nå gjelder det blant annet for Tine å få oss forbrukere til å kjøpe nettopp deres produkt, og dermed blir reklamen og markedsføringen stadig viktigere. I realiteten har reklame og markedsføring blitt et eget fagfelt, og følgelig en milliardindustri. Kan nærmest si at hele markedsførings bransjen har eksplodert, for i 2005 ble det brukt omtrent 13 milliarder kroner på reklame i Norge. Dette tallet er med stor sannsynlighet ikke mindre i dag. Samtidig viser det viser hvor viktig reklamen har blitt for bedriftene og næringslivet totalt sett.

Slik jeg oppfatter Tine så er det ett seriøst firma med svært gode produkt. De har fulgt konsekvensene av samfunnet og gjort sitt beste for å bygge opp bøndene sin melk til merkevare

”En merkevare er et produkt med visse egenskaper som oppnår tilleggsfordeler overfor forbrukeren på grunn av selve merket. Hensikten med merkevarebygging er at tilleggsverdiene skal gi økt salg. Dessuten skiller produktet seg ut fra den grå massen.”

Det flotte bildet på en melkekartong er et sanseinntrykk som igjen får mange andre sanser til å sette i gang. Vi blir sultne, det ser godt ut, vi forestiller oss stemningen og smaken rundt produktet, osv.. Jeg må bare si at det fungerer for meg, da jeg både får lyst på mer og det inngir tillit til seriøsiteten.

Dette kommer i neste omgang og dere bønder til gode.

Så mens jeg drikker min melk med glede, ber jeg de som kritiserer Tine og bøndene tenke over Andre Bjerke sine ord

“Valgrett”

Deg er det skjenket en rett til å bli
død eller levende, trell eller fri.
Velg å bli narr eller velg å bli vis,
fugl eller slange, ild eller is!
Gjør du deg selv til gjenstand for salg?
Ingen skal nekte deg retten til valg.
Velger du det som er skjendig og slett,
er det din helligste menneskerett.
Velg, om du vil, å fornedre deg selv.
Velg din fordervelse. Velg å bli trell!
Hva er din ånd? Er den sverd eller fjær?
Vit at ditt valg har besvart hvem du er.
Du er ansvarlig for den du har blitt.
Du har vært velgeren.
Valget var fritt!»