SE
Ser du noen her
og ser du hva som skjer.
Ser du hva du tror
og hvor tomhetens sjel så bor.
Ser du kuldens kalde tårer
som en ramme for ditt blikk.
Då ser du en spegel gi tilbake
ditt svik, over alle de gylne muligheters øyeblikk
Ja vi har ofte muligheten, men hva gjør vi? Ofte tenker vi når ting har skjedd, vi skulle ha gjort noe, vi burde ha hørt noe, eller vi burde sagt noe. Ja nettopp vi burde. I neste omgang omformer vi dette ofte til at de andre burde osv, men det er en annen sak.
Munnhellet «ikke se, ikke høre, ikke si» har uviss opprinnelse, men personlig ser jeg for meg de tre apekattene som ett symbol på disse ordene.
De tre apene er:
Mizaru, som holder seg for øynene og ikke ser noe ondt.
Kikazaru, som holder seg for ørene og ikke hører noe ondt
Iwazaru, som holder seg for munnen og ikke sier noe ondt.
Har vi i dag kommet i en situasjon der både vi som personer og samfunn som helhet vegrer oss for å se de ubehagelige ting. Der vi sliter med å finne motet eller styrken til å lytte til det som skjer, og ikke minst si det som burde vært sagt i gjeldende sammenheng. Jeg håper ikke det
I den sammenheng kommer tenker jeg på en lege jeg hadde for noen år siden. Jeg hadde time og satt å ventet. Da jeg ble ropt inn, virket legen min letter forstyrret. Så du ho som nett gikk ut var det første han sa da jeg kom inn. Jeg måtte da si at jeg satt ikke å vurderte hans pasienter. Jeg lurte på hvorfor han spurte. Han forklarte så at da han skulle si adjø til denne pasienten, ei eldre dama, så reagerte han på stemmen hennes. Han kikket så på henne og så at den gamle damen sto med døren og hadde sukkerbiter i munnen. Ho så ut som ei kanin. Hvordan er det du ser ut spurte legen. Jeg har sittet slik hele tiden sa damen og lurt på når du skal se meg.
En fantastisk historie vil jeg si, med mye moral.
Først og fremst skal legen få ros for å våge å fortelle at han hadde sviktet relasjonen og var tatt av den gamle damen.
I neste omgang så peker situasjonen på hvor lett vi er i en situasjon der vi ser, men ser ikke, der vi hører men hører ikke og der vi muligens burde sagt noe, men sier ingenting
Den gamle dama hadde styrke til å reagere, måtte vi andre og finne den styrken.
Ellers kan vi lett bli som disse apekattene som det ofte henvises til.
Siden en i alle næringer er avhengig av ulike sertifikat, og ikke minst siden jeg selv er en av dem som sliter med synet, må jeg tenke på den gamle bonden som hadde sin årlige sjekk på synet.
Han var en sindig og rolig kar og da han ble spurt om hva som sto på tavlen med denne linjen: B A T A C T Q A V 9 10 A da gav han klart svar
Det står Be`a Tea se te kua ved ni tia, sa den gamle bonden
Ja slik kan det og ordnes om en ser løsning og ikke problem.