Krigere uten moral sier Erna Solberg

Det er ganske sterkt å søke på nett i kveld, og se hvor mange ganger setningen til statsminister Erna Solberg fremkommer:

Det er en krig uten regler med krigere uten moral.

Ja det var det hun sa og mange har trykket det. De fleste med ros for at hun var så tydelig og at hun står opp. Det er ikke første gangen hun har brukt denne setningen. Hun brukte den og i opprop foran stortinget.

Jeg vil først si at jeg og mener alt som skjer i Syria med flyktninger og krigens elendighet er fryktelig, og kan ikke forsvares på noen måte.

Men samtidig er det å gå langt å si at noen er uten moral.

Professor emeritus i filosofi og etikk, Knut Erik Tranøy er meget tydelig når han sier at: ”Ingen befolkningsgrupper eller yrkesgrupper kan si at de ligger på et moralsk høyere nivå enn resten av befolkningen og andre yrkesgrupper.

Herunder ligger det jeg reagerer på. Kan Statsministeren stå på trygg grunn å si at noen ikke har moral. Jeg tror ikke det, om en skal følge gjeldende regler, og det skal en vel som de moralske menneskene som vi i vår kultur mener å være.

Jeg tror dette utgangspunktet er helt fundamentalt prinsipp for vår forståelse av hverandre i dagens samfunn. ”

Samtidig så må vi ha med oss hva moral er pr definisjon: Ved moral i alminnelighet forstås de praktiske, faktiske regler for handling og atferd (normer), som innenfor et samfunn anses som riktige der og da. Moral er de regler vi har innenfor vårt samfunn, mens etikken er prinsippene som gjør seg gjeldene. Moral er altså et sett av kvaliteter og tilstander, som gjensidig griper inn i hverandre, og som tillegges ulike grader av verdi, for hvordan vi omgås og forholder oss til andre mennesker.

Jeg undres om alle de som nå har fanget opp stasministeren sin setning og tatt den til sitt bryst, tenker over at hennes budskap i denne sammenheng kan fungere som en trigger for nye og forferdelige handlinger. Det kan bli noen som sier at de vil ta hevn for fienden sier de ikke har moral.

Jeg vil påstå at hadde statsministeren sagt at krigerne viste umoralsk handling så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt. Da hadde det vært en vurdering ut fra den moral som statsministeren forfekter og som har sin grunnlag i vår kultur.

Kan på en måte si at da hadde hun fordømt forbrytelsen, men ikke forbryteren slik det kan oppfattes som nå.

Jeg tror nok at om en kom i kontakt med det som statsministeren beskrev så er det overbevist om at de har moral. Herunder ligger og mye av årsaken til både problem og mangel på løsning.
Vi må passe oss for å definere vårt samfunn og løsning som det beste, og nedvurdere andre.

Når det nå synes som om vår statsminister har innført begrepet at noen er uten moral, så er det som når en spiller kort, bordet fanger.

Når er neste gang vi får høre at ens motstander, eller den vi ikke liker ikke har moral. Hvem sin moral er det som skal være rådende. De til enhver tid styrende i landet, kapitalkreftene som tjener på å selge våpen osv.

Tar vi statsministeren sin setning inn i mer lokale forhold, så må hun og ta inn over seg at når hun sier at det er krigere uten moral, så vil det for noen i dette landet, være en politikk aksept for at de som de ikke liker av de fremmede, de har ikke moral, for det har statsministeren sagt. Jeg er klar over at her er det mange som vil protestere og si at det kan ikke statsministeren stå ansvarlig for. Til det er jeg enig, men det er vell heller ikke den enkelte muslim som skal stå ansvarlig for hva noen galne folk gjør.

Jeg vil og trekke dette videre og si at når de som besitter makt bruker språket på denne måten så skapes det lett en avmakt situasjon hos mottaker. Her kan en og se at det er flere politikere som har så lettfattelig håndtering av språket, jamfør landbruksministeren sin vurdering av bønder og deres system.

Det jeg peker på her er at språk er makt og bruker en denne makten på feil måte så kan reaksjonene og konsekvensene bli store. Det er mulig de kan vinne krigen, men kan hende en taper freden.

For meg var det språk som statsministeren brukte i dag, svært dårlig om en evner å se konsekvensene som kan komme. Samtidig sender hun signal der noen kan sees som mindreverdige, jamfør Tranøy sine vurderinger.

Det vi alle bør tenke over er hva som er moralsk og hva som er umoralsk, ikke minst siden vårt verdisyn er i konstant og helst økende forandring. Slike utsagn som statsministeren kom med er i realiteten da med å kunne forandre vårt verdisyn. Om en slik forandring er til bare ett gode, er jeg heller tvilende til, i denne sammenheng.

 

 

Kulturens veg tilbake

I forbindelse med det flotte programmet som Nrk hadde i kveld legger jeg ut denne teksten.

kulturens veg tilbake

Kulturens veg tilbake

Han sitt en stille stund

og på sitt rike han ser.

Med en kaffikopp i neven

kan han knapt be om mer.

Han ser over vannet

på den høge li.

Der han som ungdom

trakket så mang en sti

Før var lia åpen

brukt av folk og fe.

Nå er det ett grønt teppe

der en knapt kan komme frem og sette foten ned.

Han ser enga foran huset

og minnes slått i barneår.

Nå er det overgrodd og vissent

da ingen steller og graset slår.

Han ser huset er slete

og vindu mangler kitt.

Han sukker så stille

tenk slik er det blitt.

Han tenker at den kultur han skapte

fra naturens store kiste.

Ved uforstand og ukultur

så sannelig er lett å miste.

EN KJETTING I LIVET

kjetting

 

Jeg ser en gammal kjetting

rustfarget i hvert ett ledd.

Den ser så herjet ut

av alt som gjennom tiden har skjedd.

Tenk om han kunne fortelle

om sin reise fra a til b.

Fra han var nyslått og fin

til han i dag knapt får væra med

Plutselig føler jeg han snakker

bare jeg inne i meg selv vil lytte.

Det er en fortelling til oss mennesker

som bor i både hus og hytte.

For om en er nyslått eller nyfødt

så er trangen stor.

Til å løfte å holde

og sette sine spor.

Vi er og ledd på ledd

noen lange og noen korte.

Og når det av og til brister

blir noen ledd borte.

Når ledd forsvinner

blir det valg og refleksjon.

Hva er da status

i ens egen livssituasjon.

Du har hatt din arbeidsdag

lang og hard.

Og når siste leddet brister

sier du kan hende at nå er du klar.

Så der du henger

og viser at tida snart e forbi.

Får du meg til å tenke

hva jeg har fått med på min vandringssti.

Lenket i samfunnets store spill

Jeg har pekt på ulike ting med samfunnspolitikken jeg ikke liker i tidligere innlegg.

Det er sikker både de som er enig og uenig, det er meget forståelig. Det triste er at det er så mange som signaliserer at det nytter ikke hva en gjør

 

Her vil jeg rope så høgt jeg kan: DET NYTTER

Jeg skal ikke si at vi skal ta til oss ordene til rallardikteren Kristofer Uppdal som hadde problem med autoriteter og de styrende: ” Bry deg sytten i um kva andre seier, vær deg sjølv om det så ber lukt i heite helvete.”

Mitt ønske med mine små innlegg er å være en bidragsyter til ett levende distrikt. For å kunne bevare ett levende distrikt så må vi ha lys ikke bare i husa, men og lys i augene på de som bur der.

Mange sier de føler seg lenket fast, bundet, fanget, det nytter ikke osv.

Når en sier at alt er umulig så husk det er alltid en mulighet og løsning.

stribukk

La oss være stribukker i mot det etablerte system alle sammen

 

Lenket i samfunnets store spill

Tenk om vi våget

det som vi så gjerne vil.

Ja klippe alle lenker

i samfunnets store spill.

Jeg humrer

ja jeg må faktisk le.

For tenk å få være vitne

til det som da ville skje.

Uten koordinering og kontroll

ville mange sige i hop.

Mens andre ville juble

frihetens høye rop.

Den dagen vi kutter lenker

og ingenting hemmer.

Ja da vil mange oppdage

at de selv nå bestemmer.

Spillets herre vil nok prøve

å knytte i hop alle lenker han når.

Derfor må alle ender samles

når en ut av spillet går.

Det som spillets herre glømmer

når han drar i hver en lenke.

Er at spillet er over

når hver enkelt begynner  å tenke.

Den dagen bør spillets herre

forberede ny stilling og stand.

Og håpe at de som nå tenker

lar  han slippe egne lenker og band.

MATROSKA

MATROSKA

 

MATROSKA

Matroska driv reisebyrå

når ho deler seg og let meg få sjå.

Det ytterste skal var ikke sant

for innenfor et nytt jeg fant.

Ja, skal etter skal kan jeg fjerne,

til jeg kjem til den innerste kjerne.

Der blir skalet kjerne med fin fasong

og ved starten jeg stod om reisa var lang.

UTHULLEDE KJERNEVERDIER

kjerneverdier

 

UTHULLEDE KJERNEVERDIER

Fundamentet i våre verdier

gikk fra moral, etikk og ærlighet.

Til fellesskapets forpliktelse

og det viktige ordet kjærlighet.

Det var for vårt samfunn kjernen

og ett ord var ett ord.

Og var en mann så en mann

gav det lykke på jord.

Ja fellesskapet rådde

og det var samsvar mellom liv og lære.

Men så snudde det brått

og en ville seg selv nærmest være.

Som materialistiske ravner har vi pikket

på kjernens gamle kultur.

Og som ett lik med avpillede knokler

står restene og grin mot oss, som i landet nå bur.

Nå kan vi som egoistiske og selvdyrkende individ

kjøpe alt for penger.

Og alt snakk om samfunnsmoral

er det selvfølgelig alle andre som trenger.

For vår moral er vinnerens

som sier la det briste eller bære.

Og er fast bestemt på

at alle andre skal betale salæret.

Men vi bør huske at det er ikke angrefrist

på vårt maktbegjær og den pris samfunnet gav

Ikke før det mange nok, roper i redsel

stopp verden vi vil av.

Her e hammaren

hammeren

 

Her e hammaren Sylvi, ja den ska du ha

når du spikrer vår dør igjen.

For i utkanten Sylvi, der vi alle er små

er du slett ingen bondevenn.

For som bønder du Sylvi, vi ser hva som skjer

 når dåke har spelt falitt.

Vi høyre store, ja større, ja større enn nå

og penga er bibel blitt.

I det politiske landskap, har Sylvi sagt sitt

og føler nok det var så bra.

For om vi små nå så gir oss, å legg ned vår drift

treng ho slett ikkje ansvar ta.

For Sylvi sitt budskap, e en tom pengesekk

der nåken skal få det så bra.

Men vi bør alle bønder, forlange ett svar

hvilke landskap vår regjering vil ha.

For det som blir avgjort, på Sylvi`s kontor,

gir konsekvens som er så stor.

For kin kan væra bonde og bygge å bo

i ett land der frp`èrne gror.

 

egen komponert tekst, etter melodi en til jack berntsen (kor er hammaren

Når ugraset vokser i vårt bed

 

ugraset

Vi braut vårt land,

bygde hus og sette bo.

Og høstet så vår rikdom,

fra ei jord så god.

Ja som generasjon og familie,

vi kjempet om det var stritt.

Men så kom årsverk og planer,

og samfunnets jakt på profitt.

Ja årsverk ble faste,

men kostnadene de steg.

Så når inntekten mangler,

måtte mange søke en annen veg.

På papiret ble årsverk det same,

og alt ble fortsatt gjort.

Men nå ble alt gjort av en,

og det måtte gå så altfor fort.

De møttes kan hende i døra,

den ene på ut, den andre på inn.

Men når samtalen så forsvinn,

blir det og kulde i ens sinn.

Så forsvant dyrene,

og menneskene med.

Nå syng husene sin svanesang,

det er rett før de detter ned.

Ja for alt vil rase,

der ingen kjærlighet bor.

Og naturen vil ta tilbake,

når vi ikke steller vår jord.

Det eneste som da står igjen,

er ugras med stilk så stiv.

Det står som bevis på brutte relasjoner,

og statens profittbaserte årsverksregulativ.

Ei levende jord

 

ei levande jordEi levende jord

Han ser på sin åker

og er både trist og glad.

Glad for at han snart kan så

men trist for den fremtid han synes å ha.

Han har gjennom livet følt sitt ansvar

og han har tatt sin økt.

Men mistroen har dempet hans flamme

å snart er siste glør sløkt.

Han har i all sin tid forvaltet jorda

og har fulgt de råd han fikk.

I dag er han ett samfunnsproblem

som resultat av statens politikk.

Mens han ser på sin åker

der han snart skal så.

Hører han deres stemme om effektivitet

og at han er for liten det må han forstå

Ja han veit han i størrelse er for liten

men hva er det de vil han skal forstå.

At han skal gi opp sitt ansvar for ei levende jord

for at kapitalkreftene grunnen skal rå.

Det de ber krever og forlanger

er noe han aldri kan gi.

For han vil leve i pakt med jorda

men veit at hans tid snart er forbi.

For der han har vært en forvalter

og høstet avling for fremtida vår.

Vil han og hans like gå til grunne

så lenge kapital og grådighet rår.

BONDEN I KULTUREN

bonden i kulturen

BONDEN I KULTUREN

Han står på avstand

men er samtidig så nær.

For alt som han ser

er hans sjel så kjær.

Han har kjempet og strevd

i det rike han bur.

Og i dag registrerer han

at hans rike er blitt kultur.

For når han ser dyra beite

i den høstlige eng.

Spegler det samfunnets krav om kultur

som ett hellig refreng.

Men når samfunnet syng kultur

med sine flotte ord.

Då ser han skodde i syninga

og at det høstes på hans jord.

For når kulturen syng de falske toner

han undres på når det går gale.

For når utvikling blir avvikling

er en dømt til en slutt finale.

Hans land og rike

der han gav alt han hadde å gi.

Vil da være kun for en kulturell elite

som ett vakkert gammelt fotografi.