Tar utgangspunkt i Edmund Bruke sine ord. Han sa at politisk visdom ikke var å finne i ett enkelt hode. Heller ikke i planer eller ordninger for den politiske klassen. Politisk visdom kunne heller ikke reduseres til et system. Han mente at den politiske visdommen var i den sosiale organismen som en helhet, i de utallige små kompromisser, i de lokale forhandlinger og avtaler, der folk tilpasser seg tilstedeværelsen av sine naboer og samarbeider for å ivareta det de deler. Han mente folk måtte stå fritt til å assosiere, danne små tropper, å avhende sin arbeidskraft, sin eiendom, sine følelser i henhold til sine ønsker og behov.
Men han mente og at ingen frihet var absolutt, og at alle må være kvalifiserte for det felles beste. Før en underlegger seg en gjeldende rettsstat er friheten bare pulver og støv av individualitet. Samtidig krever en rettstat en delt troskap der folk betror sin kollektive skjebne og suverenitet til institusjoner som kan snakke og bestemme i deres navn. Dette er et partnerskap mellom de levende, de ufødte og de døde, en kontinuerlig tillit til at ingen generasjoner kan plyndre til egen fordel.
I dag synes det å være slik at de institusjonene/regjering som vi har inngått partnerskap med fremkommer med ideer og ordninger som truer med å fortrenge praktisk visdom fra den politiske prosess.
Når politikerne kommer med spørsmål som «Hvordan reparerer vi økonomien?», «Hvordan reformerer vi landbruket?», «Hvordan sikrer vi de store sykehusene og får effektiv helseorganisering?» er det ett ord som skiller seg ut.
Det er ordet VI.
Hvem er vi og hva er det som holder oss sammen, og hvordan skal vi bo sammen og bære byrdene som ett fellesskap. Dette er i realiteten kjernen i nasjonal identitet. Skal vår rettsstat fortsette og den troskapen som Burke snakker om vedvare, bør de styrende ta hensyn til de nedarvede kulturelle verdier som vårt land er bygget på.
Regjeringens fremgangsmåte medvirker i dag til å skape angst og redsel hos mange, og det vil i neste omgang svekke den velferdsstat VI har skapt i felleskap gjennom generasjoner.
Jeg håper politikerne kan være så tydelige og troverdige at folk får tillit, evne og vilje til å opprettholde den delte troskapen vi har bygget vårt demokrati på.
Ved landbruksoppgjøret i fjor klarte de det ikke. De har en ny mulighet i år, men nå må de i realiteten prøve enda hardere da de også må bygge opp igjen en svekket tillit.
Evner de å gjøre det, eller bør spørsmålet heller være vil de gjøre det??????