NETTVERKETS MANGE MASKER I DAGENS DISTRIKTS NORGE

 

 

fiskegarn

Som noen sikkert har fått med seg er jeg opptatt av nettverk, og for meg er nettverk ikke bare selve familien. Selvfølgelig er det familiære nettverk viktig, men jeg vil gå videre utover. Jeg ser ikke bare familien som viktig, men og det å få være en del av et nærmiljø, et vennskap eller et arbeids- og læringsmiljø, er og en forutsetning for å kunne fungere i samfunnet.

Vi skal ikke gå så mange årene tilbake, før samfunnet var både oversiktlige, relativt stabile og gav på sitt vis grunnlag for nettverk. Den økte urbanisering, vår mobilitet og yrkesmessige spesialisering har gjort at vårt sosiale kontaktmønster har skiftet karakter. Herunder og at vi siste tiden har fått mer og mer kontakt på internett.

Vi kan nå si at for mange av oss har vi flere kontakter enn før, og vi har skapt andre typer sosiale nettverk enn tidligere. Vi har og fått en fremvekst av tanken om den private familie, og der det fremheves retten til å trekke seg tilbake. Om det er til det beste å trekke seg tilbake strides de lærde, og noen setter samfunnets tilbaketrekking til den private sfære i sammenheng med den økende isolasjon og ensomhet.

Personlig mener jeg vi mennesker er sosiale vesener og støtter meg på Comte som sier universalia in rebus: For samfunnet er “i” individene, å uttrykkes gjennom individene

For oss som bur på vestlandet er det muligens for noen av spesiell interesse att den nettverkstanken vi snakker om i dag ble utviklet av Barnes, etter hans undersøkelse av lokalsamfunnet Bremnes på 50 tallet. Han fant ideen til nettverk ut fra fiskegarnene som han så der.

Jeg har i flere år bevist sagt at jeg nettverker når jeg snakker om nettverk. Det gjør jeg da jeg rent praktisk bruker ordet som verb, heller enn å bruke nettverk som substantiv. Årsaken er at jeg ser mange av de teoretiske definisjonene på nettverk som utilstrekkelige i dagens samfunn.

Min definisjon på ens person sitt sosiale nettverk er de relasjoner han/ hun føler er relevante for sitt eget liv, uavhengig av hva andre måtte mene. Personens forståelse av relasjonene er ikke avhengig av de andre parters geografiske og/ eller strukturelle plassering, ei heller hyppighet eller varighet av relasjonen. Det vesentlige er personens syn (forståelse) av hva som kvalitativt/ kvantitativt forefinnes i relasjonene.

Noen lurer sikkert på hvorfor jeg peker på dette, men når jeg skriver om nettverk i kveld har jeg tankene ut i distriktet. Jeg ser ulike bygder jeg har passert siste dagene og jeg lar tankene svive.

Før var nettverket i bygdene og de unge fikk lærdom av de som var eldre og slik gikk det i generasjoner. Ting har forandret seg og i dag er det mange av de unge som har større nettverk enn sine foreldre, men mange i nettverket sitt har de aldri møtt. De er bare en del av den virtuelle virkeligheten.

Mange av de voksne vil si at dette er bare tull og mener det ikke er viktig nettverk. Da ber jeg en tenke over den definisjonen som jeg gav på nettverk tidligere. Jeg tror at skal vi lykkes med å bevare distrikts Norge, og ikke minst få ungdommen til å satse, må vi som er eldre ta inn over oss at det er en ny virkelighet når det gjelder nettverk.

Personlig er det ikke alt jeg liker, og noen ganger føler jeg det går alt for fort, men det er meg.

I den sammenheng kommer jeg på ett foredrag for mange år siden. Da og snakket vi om ny teknikk. Jeg sa på foredraget at det nyttet ikke skru klokken tilbake. Det var spesielt myntet på en som var sterkt engasjert. Da var det en annen som reiste seg og sa: Han og pekte på naboen, han vil ikke skru klokken tilbake, han vil slå i hjel han som fant opp klokken og.

Må innrømme at jeg fikk problem med å holde meg alvorlig da.

Personlig tror jeg vi bare har sett starten på den virtuelle veksten, og det vil komme mer og mer. Kunsten for oss alle er å kunne tilpasse det som skjer til vår situasjon og la teknikken arbeide for oss. Her tror jeg mange kan ta de unge med på råd ikke minst med tanke på landbruket i distriktet.

Jeg tror faktisk at mange av de unge kan bli bærebjelkene for ett fortsatt landbruk i distriktet. Mulig ikke ett landbruk slik de eldre er vant med, men kan hende ett levedyktig landbruk der de unge ser muligheter i kraft av nåtidens teknologi.

Derfor håper og ber jeg om at en må få utviklet både breibånd og annen nettforbindelse over hele landet slik at alle distrikt har like muligheter. Da vil det være lettere for de unge å bli værende i bygdene.

Samtidig må det fremelskes alle som bruker nettet, lager blogger og fremsnakker sitt yrke og bygd. Jeg tror ikke det kan verdsettes nok. Her vil jeg spesielt trekke frem mange av de flinke bøndene som har laget egen blogg og forteller om livet på garden.

Dette er fantastiske ambassadører for en videre satsing ikke bare i landbruket, men i hele distriktet.

Så med dette håper jeg alle der ute nettverker etter beste evne. Vi treng dere alle sammen for å ha ett godt og levelig samfunn.

For å bruke fiskegarnet som døme, så treng vi ett heilt garn for å få god fangs. Er det hull i garnet så blir det liten fangst og da vil mange svelte. Slik er det og med vårt nettverk. Det gjelder å stelle godt med og pleie nettverket, eller så kan det bli tomt på de aller fleste områder.

La oss alle nettverke i fellesskap for fortsatt landbruk og levende bygder

 

VERDIGHET PÅ ALLE MÅTER

Jeg vil i dag tenke litt på begrepet verdighet. Det er ett flott ord, men blir det bare ord.

For meg så er dette ett ord som har så utrolig sterk mening. Ikke bare skal vi vise verdighet på egne vegne. Vi skal og vise verdighet utad mot både personer og samfunn. Samtidig kommer da den gylne regelen inn. Gjør mot andre det du forventer de skal gjøre mot deg.

Årsaken til at jeg nevner dette, er at for tiden er det mye diskusjoner om både eldre, og om flyktninger som vi skal ta i mot. Samtidig som dette er to ulike diskusjoner så er det og en del felles her.

Fellesnevner er blant annet personer som sliter, ikke klarer seg selv og har behov for hjelp.

Noen vil nok si at noen er mer verdige enn andre, de om det.

Andre vil reagere med å fortelle hvor farlige og plagsomme de som trenger hjelp er. Her kan de da treffe ikke bare de som kommer fra andre land, men og kritisere de eldre som bare syter osv.

Men la oss se da på verdighet og leke litt:

 

V         Våger vi møte og se den enkelte som trenger hjelp eller har problem

E          Erkjenner hver og enkelt av oss både situasjonen og ikke minst klarer vi å gi og ta i mot erkjennelse

R         Respekt er noe essensielt i denne sammenheng

D         Dialogen er når menneskene snakker sammen og har det godt i samværet

I           Innlevelse og innhold er viktig for både de som trenger hjelp og de som skal gi hjelp

G         Glede og galskap i hverdagen er livsnødvendig

H         Helheten må sees for å kunne få ett godt resultat som har varighet

E          Endring og muligheter er det vi alle vil og skal kjempe for

T          Tru og håp er kjernen i det hvert menneske har inne i seg, enten det er den som treng hjelp eller de som gir hjelp

Dette virker så enkelt og selvsagt når jeg setter det opp slik, men likevel så sliter vi og går i det som jeg kaller frykt og angstens felle.

 

Da hever vi vår stemme og sier fra, ofte i redsel og bekymring. Vi ser krisene komme og er redde.

Det vi da ofte blir møtt med om vi da stiller spørsmål særlig om de som kommer til landet og har en annen kultur, er at vi er rasister. Dermed så er diskusjonen stengt, for selvfølgelig vil vi ikke være rasister.

Men hva kan vi så gjøre her og ikke minst gjøre med begrepet rasist

Jo la oss sette lys på begrepet på same måte som Asbjørnsen gjorde i eventyret og få en dialog i gang.

R         Respekt er noe som skal gå begge veger
A         Ansvar for seg sjøl og et sosialt ansvar for andre gjelder for alle
S          Solidaritet er noe som alle skal vise
I           Inkludering gjelder oss alle
S          Samarbeid er noe som alle bør ta med seg og være en del av
T          T rivsel er essensen og resultat om en lykkes med de ovenfornevnte
Dersom vi legger dette som premisser så vil vi på mange måter nøytralisere mye av den rasismedebatten og ikke minst frykten som råder.

Det vi da ikke har løst er vår evne til å slette ut vår egen kultur. Både de som kommer som nye borgere og den eldre generasjon er opptatt av kultur, her er og en fellesnevner. De som kommer har kan hende sin kultur som det siste fundament og verdi da alt annet er tatt fra dem. De eldre har og sin kultur og det gamle som en sterk verdi, for da var de noe og betydde noe.

Vi som vokser opp i dag, vi skal være så tilpasningsdyktige og åpne både for modeller og ulike trossamfunn at vi står i fare for å miste oss selv. Jeg kan her bare vise til noe som jeg fant på nettet som symboliserer meget god måte vårt forhold til vår kultur og tru.

 

HVORFOR GRIPER IKKE GUD INN?

Billy Graham’s datter Anne Graham, ble intervjuet på nasjonal TV i USA på «The Early Show».

Jane Clayson spurte henne: «Hvordan kunne Gud tillate terroristangrepene på World Trade Center i New York?»
Anne Graham gav et ekstremt gjennomtenkt og innsiktsfullt svar.
Hun sa: «Jeg tror at Gud er oppriktig lei seg for dette, akkurat slik som vi er. Men i årevis har vi nå sagt til Gud at han skal komme seg ut av skolene våre, komme seg ut av regjeringen i verden og til å komme seg ut av vårt liv. Og når han er den gentleman jeg tror han er, har han nok stille og rolig trukket seg litt tilbake.

Anne Graham skriver videre:

Hvordan kan vi forvente at Gud gir oss sin velsignelse og beskyttelse når vi befaler han å la oss være alene?»
Jeg tror det startet da Madeleine Murray O’Hare klaget og sa hun ikke ville ha bønn på skolene våre. Og vi sa: «GREIT.»
Så var det noen som sa: «Vi skal ikke lese i Bibelen på skolene», Bibelen som sier: «Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, og du skal elske din fiende som deg selv.» Og vi sa: «GREIT.»
Så sa Dr. Benjamin Spock at vi ikke skulle straffe barna våre når de oppførte seg dårlig, fordi deres unge personlighet kunne ta skade, og vi kunne ødelegge deres selvtillit. (Dr. Spock’s sønn begikk selvmord.) Og vi sa: «En ekspert bør vite hva han snakker om. GREIT.»
Så sa noen at lærere ikke bør lære ungene disiplin når de gjør gale ting. Skolens administrasjon sa at «Ingen voksne skal ta på en elev når han oppfører seg dårlig, fordi vi ikke vil ha dårlig publisitet, og vi vil i hvert fall ikke bli saksøkt!» (Det er stor forskjell på disiplin og juling, ydmykende tilsnakk, å slå m.m.) Og vi sa: «GREIT.»
Så sa noen at våre døtre kan ta abort hvis de vil, og de trenger ikke engang fortelle det til foreldrene. Og vis sa «GREIT.»
Så kom noen vise ledere i skolen og sa: «Siden gutter er gutter, og de sannsynligvis vil gjøre det uansett, la oss gi dem så mange kondomer som de ønsker, så de kan skaffe seg litt morsomme og spennende erfaringer, uten at vi forteller foreldrene at de har fått dem på skolen. Og vi sa «GREIT.»
Så kom det noen viktige politikere og sa at det ikke spilte noen rolle hva vi gjorde privat, så lenge vi gjorde jobben vår. Vi sa oss enige, og vi sa vi ikke brydde oss om hva noen, inkludert Presidenten, gjør privat så lenge jeg har en jobb, og økonomien går bra.
Så kom det noen andre og sa: «La oss trykke magasiner med bilder av nakne kvinner og kalle det sunnhet, en hyllest til kvinnens skjønne kropp. Og vi sa: «GREIT.»
Så tok noen skrittet videre og publiserte bilder av nakne barn og gikk enda lengre ved å gjøre dem tilgjengelig på Internett. Og vi sa «GREIT, det er vel et ledd i menneskers frie vilje.»
Så kom underholdningsindustrien og sa: «La oss lage TV-show og filmer som fremmer egoet, vold og pervers sex. Og la oss lage musikk som handler om drap, stoff, mord, selvmord og satanisk tema.» Og vi sa: «Det er jo bare underholdning. Ingen tar det seriøst. GREIT.»

Nå spør vi oss selv hvorfor våre barn ikke har samvittighet, hvorfor de ikke kan skille rett og galt, hvorfor de ikke gjør dem noe å drepe fremmede, skolekamerater og seg selv.
Sannsynligvis, hvis vi tenker lenge og hardt nok, kan vi nok finne det ut.
Det har nok med utrykket «vi høster som vi sår» å gjøre.

«Kjære Gud, hvorfor reddet du ikke denne lille jenta fra å bli drept i klasserommet?» Gud svarer: «Kjære bekymrede student, jeg er ikke tillatt på skoler.»

Det er rart hvor enkelt det er for folk å kaste Gud i søpla, og deretter undre seg over hvorfor verden går til helvete. Det er rart hvordan vi tror alt som står i avisene, men stiller spørsmål ved alt bibelen sier.
Det er rart hvordan alle vil til himmelen, og hevder de ikke trenger å gjøre, tro, si eller gjøre noenting som står i Bibelen.
Det er rart hvordan noen kan si «Jeg tror på Gud», men i sitt liv følger de Satan som, forresten også «tror» på Gud.
Det er rart hvor raske vi er til å dømme, men vil helst ikke bli dømt selv. Det er rart hvordan vi kan sende tusenvis av morsomme mailer, og de sprer seg som ild i tørt gress, men får vi en mail som handler om Gud, tenker vi oss nøye om før vi deler den med andre.
Det er rart hvordan det frekke og vulgære får passere fritt gjennom cyberspace, men den offentlige diskusjonen om Gud er undertrykket i skoler og på arbeidsplasser.
Det er rart hvordan mange kristne virkelig er tent for Jesus på søndager og på møter i kristelige sammenhenger, men er fullstendig usynlige resten av uka.
Av Anne Graham

 

Spørsmålet er om ikke vi bør revitalisere vår kultur og tru inn i både familieliv og skole. Jeg tror ikke det hadde vært mer skadelig enn den digitale forsøpling vi utsette både våre barn og oss selv for i dag.

For evner vi å være trygg på hvem vi og vår kultur er så vil vi ikke bare ha egen verdighet, men vi vil og fremvise verdighet til andre på en tryggere måte.

 

Jeg vil ha bønder og ei levende jord

I dag vil jeg benytte anledningen til å takke Lundteigen, som står som en påle i mot de kreftene som i realiteten vil blodtappe vårt distrikt.

Jeg skal ikke utbrodere for sterkt hva jeg mener om enkelte sine ord og gjerninger men viser med en eldre tekst hva jeg ser som en fare.

ei levende jord

 

Ei levende jord

Han ser på sin åker

og er både trist og glad.

Glad for at han snart kan så

men trist for den fremtid han synes å ha.

Han har gjennom livet følt sitt ansvar

og han har tatt sin økt.

Men mistroen har dempet hans flamme

å snart er siste glør sløkt.

Han har i all sin tid forvaltet jorda

og har fulgt de råd han fikk.

I dag er han ett samfunnsproblem

som resultat av statens politikk

Mens han ser på sin åker

der han snart skal så.

Hører han deres stemme om effektivitet

og at han er for liten det må han forstå

Ja han veit han i størrelse er for liten

men hva er det de vil han skal forstå.

At han skal gi opp sitt ansvar for ei levende jord

for at kapitalkreftene grunnen skal rå.

Det de ber krever og forlanger

er noe han aldri kan gi.

For han vil leve i pakt med jorda

men veit at hans tid snart er forbi.

For der han har vært en forvalter

og høstet avling for fremtida vår.

Vil han og hans like gå til grunne

så lenge kapital og grådighet rår.

Per Olav Lundteigen har reist seg opp og sier fra. Nå gjelder det for flest mulig å støtte han og håpe at i fellesskap kan vi bli mange nok til at det medfører en forandring. Ja en forandring til jorda, distriktet og landbrukets beste. Det vil da i realiteten gavne oss alle

FILOSOFI OVER EN ENGANGSHANSKE

engangshanske

 

Jeg fikk ett bilde i kveld fra min gode venn Steve Halsetrønning, og da bare måtte jeg skrive litt. Han tok bilde der hansken lå så fjong og fin foran en bensinpumpe.

Jeg kom da til å undre meg på om det var symbolet på Fr.p sine lovnader før de kom i regjering som låg her. De lovde mye og de skulle garantere at bensinen skulle bli billigere, men som denne hansken er engangs, så synes løftene til Fr.p og å ha vært det vi kan kalle engangsløfter, før de kom i regjering.

I utgangspunktet er jo en engangshanske blank og fin, slik de politiske løftene til visse politikere var før valget. Men når de så måtte ta opp hansken og møte hverdagen, hva hendte så. Jo her ligg hansken, og som dere ser så kan en sannelig se at det er en tilsmusset og skitten hanske. Mulig vi kan si hansken vise realiteten både får og om visse politikere og parti.

Men la oss filosofere litt videre med tanke på denne hansken, for når den er rein og fin, da kan den og symbolisere det vi kaller støtteparti. De vil og gjøre det de kan for å være godt likt og ikke få skit på fingrene, men gjerne smile og handhilse på flest mulig på sin veg.

KrF mener avgiftsnivået på bensin må opprettholdes, da avgiften gjenspeiler den kostnaden samfunnet påføres gjennom bruk av bensin.

Og Venstre vil ha mer miljøvennlige biler og bedre kollektivtransport i byområdene, heller enn å gripe inn i en bensinpris som svinger med markedene.

Så de vil ikke ta opp denne skitne hansken vil jeg tro, så da ligg denne skitne engangs hansken her, som ett symbol på politikere som snakket stort engang, og kan hende de bare skal være engang. Men samtidig lurer jeg på hvor er den neste hansken og hvilken farge har den, og er den like skitten eller kan vi tru at den kan brukes igjen?????

Varme fremtidsdrømmer

varme fremtidsdrømmer

 

Jeg savner sommeren

og alt som hører med.

Fra hvite strender

til sløve dager i ro og fred.

Men når kulden er på det sterkeste

i mitt kjære land.

Går jeg optimistisk

tilbake til min sommerstrand.

Der på stranden

i is og sne.

Setter jeg min gode stol

som jeg delte min sommer med.

Selv om det er kaldt

og gradstokken er så blå så blå.

Gir stolen en optimistisk tanke

om den sommeren og varmen jeg tror jeg skal få.

Så når jeg så går hjem igjen

jeg går med varme i mitt sinn.

Og ber att alle de  som frys i si sjel

må åpne for alle varme drømmer som så gjerne vil inn.

Når stamfar kommer frem og vil hilse på

treskalle

 

Gjennom livet har jeg blitt kalt mye, deriblant treskalle.

Det har ofte kommet i situasjoner der jeg har hatt meninger og vært engasjert, ofte mot den såkalla etablerte sannhet. Når det ikke nytter å argumentere meg til taushet så kommer ofte slike ord frem. Det beskriver tydeligvis at jeg ikke forstår den aktuelle situasjon eller for å si det med andre ord, jeg er tett i nøtta.

Jeg har valgt å ikke la slike ord gå inn på meg og heller valgt å fokusere på at tre tyder på hard skalle og kan og sees som en som tåler mye. Altså velger jeg ett positivt syn på situasjonen.

Her om dagen fikk jeg dette bilde fra min gode fotograf venn. Han hadde funnet motivet i ett tre som låg og råtna.

Jeg må innrømme at jeg måtte flire, for dette kunne vel ikke være noen andre en stamfaren til alle oss samfunnsgitte treskaller som krangler og diskuterer oss frem gjennom livet. Han er tydeligvis i ferd med å komme ut og hilse på oss.

Som det tenkende menneske jeg er funderte jeg mer over dette, og gjennom litteraturen hentet jeg bevis i form av det de kaller modeller for personlighetsanalyse.

I følgende analyse så står ansiktsform sentralt, og under firkantet form står det:

Firkantet: Tenk treskalle! Disse menneskene er arbeidsjern. Samtidig er de veldig jordnære og solide. Mennesker med firkantet ansikt har en tendens til å handle først, og tenke etterpå. De er mindre fantasifulle enn andre ansiktsformer, og deres strategi i livet er: «Bare få tingene gjort», «Fortell meg hva jeg skal gjøre» og «Ikke be meg om å tenke så mye på det».

Når det er sagt er mennesker med firkantet ansikt veldig sosiale, og de vil heller være omgitt av mange venner, enn alene. Prototypen på en person med firkantet ansikt er Fred Flintstone.

Så for meg blir det vell da bare å rope jaba dabba du og fortsatt se positivt på verden som den treskalle noen mener jeg er.

 

Må i denne sammenheng tenke på han som var i retten og fikk spørsmål fra dommeren hvorfor han hadde kalt sin motpart for treskalle. Nei ærede dommer det har jeg ikke gjort. Jeg ba han bare bruke hjelm når han gikk i skogen, for det var så mange hakkespetter der

REFLEKSJONER OVER LIVETS SÅRBARHET

refleksjoner over livets sårbarhet

 

Noen vil nok kjenne igjen denne boken. Det var første bok som jeg gav ut i lag med Steve Halsetrønning.

Tittelen på boka var

REFLEKSJONER OVER LIVETS SÅRBARHET

og viktigheten av nettverk og fellesskap

når vi raser av gårde i mørke og lys.

 

Som mange har fått med seg liker både Steve og jeg ordspill og det å lage bilder som viser at 1 + 1 ofte er mer enn 2.

 

Når vi sa REFLEKSJONER OVER LIVETS SÅRBARHET, gav vi følgende forklaring:

R står for relasjoner som vi skaper fra fødsel til vår død, og vi forsøker å vise hvor viktige de er.

E står for Engasjement, og viktigheten av å stå for noe. Vi må våge å stå opp og heve vår stemme.

F står for Fellesskap som vi mener vårt samfunn trenger.

L står for den læreprosess vi hele tiden går igjennom. Den som trur han er ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig.

E står for etikken, og den lærdom som etikken gir oss om fellesskapsverdier.

K står for det essensielle i vårt liv, nemlig kommunikasjon i alle dens former.

S står for samfunnet som helhet, for vi mener å se den enkelte i samfunnet og samfunnet i den enkelte.

J står for vår jord. For vi er så dristige i tekst og bilde at vi tenker tanker som går ut over både by og bygd. Dette av både redsel og kjærlighet til livet.

O står for det som kom først og som har så sterk verdi, nemlig ordet. Vi må bruke ordet og snakke sammen.

N står for det å være nærværende for hverandre, og ikke minst konsekvensen når vi er fraværende. Det er alt for mange som er ensomme i sin flersomhet i dag.

 

Denne boka har gitt oss glede, og ut fra tilbakemeldinger er det og andre som har hatt en koselig stund.

 

Da vi nå er i ferd med å produsere ei bok til ber jeg de som føler for det komme med en tilbakemelding.

Vi vurderer å lage bok der både korte tekster og dikt går om enannen. Alt følges med bilder som tidligere.

 

Dersom folk føler dette ikke er av interesse så gi gjerne beskjed. Kan være at noen bare vil ha dikt eller bare tekst.

Håper på tilbakemelding

 

mvh

 

Svein Olav Nordlien

48002650

 

 

Min gode fotograf venn Steve Halsetrønning

Det er mange som komenterer de flotte naturbildene som jeg har i lag med tekster og dikt. Her må jeg bare si at de fleste bilder kan ikke jeg ta ansvar og ære for.

Jeg er så heldig å få samarbeide med Steve Halsetrønning.

 

Han sender bilde og jeg lager tekster. Andre ganger er det han som tar bilde ut fra tekst. Har vært ett fantastisk samarbeid.

 

Anbefaler alle å se nærmere på hans produksjon, og ikke minst alle de flotte bildene som han har tatt

 

Steve Halsetrønning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Steve Halsetrønning (født 21. april 1958) er en norsk naturfotograf, bosatt i Fannrem.

Halsetrønning har illustrert flere bøker og deltatt i noen fotoutstillinger. Han har også produsert bildeprogram for NRK. Halsetrønning er medlem av foreningen Norske Naturfotografer, og tilknyttet bildebyrået NTB Scanpix.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]