Å være eller ikke være;
Det er spørsmålet. For hva er edel ferd?
De fleste av oss har både hørt og brukt setningen å være eller ikke være, det er spørsmålet. Og de fleste sier i denne sammenheng Hamlet av Shakespeare. Jeg skal la det ligge litt, men ta med neste setning i teksten. For hva er edel ferd.
Årsaken til at jeg tenker på denne setningen er den situasjon vi mennesker både har og setter oss i hele tiden.
Jeg hører politikere som har en maktrolle som i ene øyeblikket sier som vår finansminister at nå snakker hun ikke som finansminister, men som partileder. Ja mulig hun tror det fungerer, men hva vil alle de andre se henne som.
Kan hun virkelig koble ut sin rolle å være å si at nå er det ikke være.
Det er ikke bare i politikken vi ser dette, men faktisk i hele samfunnet. Vi kan for eksempel se på hva vi ber våre barn om når det gjelder å være sanne, ikke mobbe, stjele osv. I neste omgang tar vi voksne snarveger, snyter på skatten, kjører for fort osv.
Igjen så dukker situasjonen å være eller ikke være opp
Jeg vil anbefale oss alle å sette den setningen ned på papiret og ikke minst at vi setter oss selv på prøve i forhold til denne setningen.
Vi bør gjerne å bytte ut ordene undervegs for å utvide testen
La setningen for eksempel lyde som slik: Å være ærlig, eller ikke være ærlig, det er spørsmålet
Å være trofast, eller ikke være trofast, det er spørsmålet.
Å ha tillit, eller ikke ha tillit, det er spørsmålet
Årsaken til at jeg snur og vender på grunnsetningen er at uansett hvordan en ser det så vil situasjonen å være eller ikke være beskrive noen moralske valg som er fundamentale.
Jeg mener en kan ikke hele tiden slik vi synes å gjøre i dag flyte frem og tilbake over grensene ut fra personlig forgodtbefinnende.
Med ord som tillit, ærlighet og andre ord som vekker tanker om moral så nytter det lite med en nesten situasjon. Jeg pleier å si at en kan sammenligne tillit og ærlighet med graviditet. Enten er en gravid eller ikke. Det er ikke noe som kan kalles nesten graviditet.
I den sammenheng vil jeg da gå tilbake til setningen å være eller ikke være, men nå ikke referere til Shakespeare. Nei nå vil jeg tilbake til den som sies å ha opprinnelsen til denne setningen, nemlig filosofen Parmenides (480 f.kr)
I tillegg til å si det som er, sa Parmenides det som ikke er, er ikke. Og det som ikke er, kan man ikke tenke over. Enhver av oss kan sikkert være enige i at å si at i en slik sammenheng, er det en umulighet å si at en ikke skal tenke på noe. Men heller enn å tenke over hva som ligger i grunnteksten og de moralske valg som vi burde ta så jager vi alle videre.
Det kan synes som om vi hele tiden søker å fylle tiden med materielle ting og gjenstander for å unngå å tenke innover på oss selv og våre egne valg. Men hvorfor er vi så redde for å se oss selv, og ta stilling til oss selv og egne valg, at vi i realiteten flyter i en grå tåke mellom være eller ikke være.
Jo for når vi må ta stilling til situasjonen og ikke minst våre egne valg kan vi ofte rammes av både kjedsommelighet, dysterhet, sorg og fortvilelse. Da kan vi føle oss utilstrekkelige med stor grad av avmalt og tomhet.
Resultatet kan ofte bli slik det fremkommer i disse valgtider, der mistanken florerer både fra lærd og menigmann. Når vi ikke klarer å finne vårt fundament eller ståsted på være eller ikke være aksen, så griper vi lett til mistanken. For i mistanken ser vi da at det som vi ser, ikke er det vi ser.
Mange av de lærde og rådende politikere mener vi som menigmann må slutte med vår mistenksomhet. Men dersom vi skal fjerne vår mistenksomhet til det vi ser, må vi og være villig til å la være å stille følgende spørsmål: Hva for noe. Hvordan det fungerer å oppfattes og hvorfor.
Men dersom vi da følger de signal vi får fra de styrende som sier vi må fjerne vårt mistenksomme blikk på situasjonen, så må vi faktisk bruke mistenksomhet. Men da må vi gå inn i en situasjon der vi i stedet for å være mistenksomme, lar tanken være mistenksom i seg selv. Vi blir det som i historien kalles ufriske tvilere
I Kongsemner akt IV
Kong Skule og Jotgeir skald
Og hvem kaller du da en ufrisk tviler sier Kong Skule
Den som tviler på sin egen tvil svarte Jotgeir Skald
For meg kan det synes som om samfunnet og de styrende legger opp til at mistenksomhet og spørsmål ikke er bra, og om noen stiller spørsmål så forsvinner det som oftest i den grå tåken på vegen mellom å være eller ikke være. Vi blir da ufriske tvilere.
I den sammenheng bør vi kan hende alle tenke over Spinoza sine ord:
ENHVER MÅ LEVE SOM HAN VIL OG GJERNE DØ FOR SIN SALIGHET, BARE JEG FÅR LEVE FOR SANNHETEN.