Tilbakemeldinger på REFLEKSJONER OVER LIVETS LIVSVEV

IMG_0112

Uttalelser fra noen som har lest boken

REFLEKSJONER OVER LIVETS LIVSVEV

 

1 Her finn ein dikt og korte historiar som verkeleg får lesaren til å tenkja, og personleg kan eg sei at nokon av dei finaste dikta om landbruk og bonden sjølv har eg funnet i denne boka!

 

2 Det å lese denne boka ble ikke slik jeg hadde forestilt meg. Var så heldig å få låne med meg et eksemplar. Jeg skal lese den i kveld sa jeg, da jeg gikk. Hehehe…. Det har tatt tid, men for en tid… Mye refleksjon, tankene vandret, mye latter, selvransakelse, mange nikk i gjenkjennelse dette er en bok jeg absolutt kan anbefale!! Gled dere alle.

 

3 Etter å ha fått æra av å lese igjennom denne boka før den vert utgjeven sitt eg igjen med så mange ulike inntrykk! Boka er ei herleg refleksjon av livets både store og små spørsmål! Svein Olav klarar å kombinera dei store spørsmåla og reflekterte dei slik at det var eit stort rom for meg som lesar til å reflektere vidare på desse!

Ikkje minst kombinasjonen av dikt og småhistoriar gjev meg som lesar ei ny forståing av temaer som kanskje har blitt litt ignorert i det store og heile! Boka fekk fram både nye tankar og idear, ein rekke ulike følsar og ikkje minst satt eg å smilte igjennom store delar av boka! Ikkje minst er kombinasjonen mellom tekst og bilete flott, og får ein til å tenkjer enda meir over kva ein har lese saman med dei flotte fotografia!

For dei som har lese Svein Olavs fyrste bok, er «oppfølgaren» minst like bra, om ikkje betre! Dersom eg hadde vore deg, hadde eg nok bestilt denne boka til julepresangar, sidan det er noko for ein kvar i denne boka!

 

4 Jeg er så glad for at jeg har fått den gleden av å få lese manuset for den kommende boken.
Jeg er blitt helt » forelsket» i den. Det er blanfing av dikt og flotte historier. Jeg elsker det, fikk meg en god latter.
Dette er en bok som handler om deg, meg og oss alle. Gode dikt om naturen og mennesker󾰀
Boken ga meg veldig mangen følelser, glede, latter, litt sorg, vemodighet, og en god følelse på alle måter.
Satt meg i stolen med en kopp kaffi og et stearinlys og virkelig koste meg.
Anbefaler denne boken p det sterkeste når den kommer ut. Det er en flott gave enten det er julegave , bursdagsgave eller bare en gave til en venn/ venninne
Boken er for alle, i mangen av diktene og historiene kan du sette deg selv inn i.
Denne boken blir en nr1 gave til mangen i min familie denne julen.
Les den, nyt den, og drøm deg vekk i de fine ordene og bildene.
Tusen takk Svein Olav Nordlien for en flott bok. Lykke til med utgivelsen

 

5 Jeg takker for å ha fått lese i manuskriptet deres og føler at dere bringer mye lys og varme også til det som kan føles mørkt og kaldt for mange. Jeg følte meg avslappet i gode refleksjoner mens jeg leste

6 Boka er varm og innvaderende med mange inntrykk. Vi treng innvadering i dagens samfunn

7 Fikk denne meldingen fra Joar Tranøy: Boka er et praktverk i tekst og bilde. Bilde og tekst utfyller hverandre. Det er ånd, liv og natur.

8 Fikk denne meldingen tilsendt fra ei som hadde lest i boka:

Eg har lese fleire gonger og finn stadig ting eg ikkje har festa meg ved tidlegare. Mange gode tema i søkjeljoset, og rom for lesaren til å tenkja sjølv.Bileta er veldig fine, blinkskot. Eg er fornøygd og imponert.

9 Fikk denne meldingen i dag fra en som hadde kjøpt boken. Kan bare si det varmer:

er endeleg byrja på boka di, har lese dei 28 fyrste sidene….sandt og sei…får sei som då eg las Olav H.Hauge sine dagbøker…etter den første boka, eg måtte leggja den til sides for eg gjekk såpass inn i det at eg kjende det rørte ved dei innerste strenger…..du/de har nok troffe «blinken» igjen- ivertfall så langt, men eg skal koma med den endelege konklusjonen – seinare…når eg er til endes…oppsummering/konklusjon….jau, her ligg element til aha opplevingar og eg tenkte faktisk så langt til at spesielle brukargrupper hadde absolutt hatt behov for å fått denne med seg….

10 Anne Ragnhild Korsvold Saglien
Jeg har kjøpt boken » REFLEKSJONER OVER LIVETS LIVSVEV» av Svein Olav Nordlien. Den finnes her på FB…… Det tok litt tid før jeg åpnet pakken, skulle vente til en passende anledning. Og da anledningen bød seg ble pakken åpnet.. Å ja – den traff…… klomp i halsen og tårer i øya etter å ha bladd igjennom og lest litt hist og her… For en utrolig vakker bok – og klok bok..La meg anbefale å kjøpe denne boka… Den er vakker – ja det er en ting, men det er virkelig ting en kan tenke over, og filosofere over i en tid utviklingen kanskje går over stokk og stein…. En gave til deg selv eller en venn —- går fort til jul nå Uttrykksikonet wink

11 Fikk melding fra en fagmann som mente boka hadde evig liv, om folk leste den. De ville kunne lese den igjen og igjen

SØVNLØS I SAMFUNNETS EDDERKOPPNETT

Da det natt til kommende mandag skal være en sjelden måneformørking, legger jeg ut en tekst fra tidligere tider.

søvnløs

Søvnløs har jeg ligget så mang en natt og fundert. Ja jeg funderer, stiller spørsmål, men finner ikke svar. Den søvnløse smerten river og sliter i meg, for jeg vil så gjerne ha svar. Ikke bare svar på hvorfor jeg ligger søvnløs. Nei jeg søker det store svaret, nemlig hvorfor. Men jeg får ikke det svaret her som jeg ligger, så jeg føler jeg må ut, ut av sengen, ut av meg selv, ut av huset, ut av verden. Kan hende jeg da vil finne svaret på dette hvorfor. Jeg vil kaste av meg teppet, og sjelelig naken vil jeg så vandre, ut i verdens ufattelige kosmos, blant de skinnende stjerner. Når jeg ser de skinnende stjernene tenker jeg at der skal jeg finne en sti som er vakker og fin, og der mine steg vil bli tonsatt med harpe og fiolin. Så jeg starter å vandre, men jeg kommer aldri frem, ikke engang til stien som jeg drømmer om. Hvorfor gjør jeg ikke det? Der var det igjen dette hvorfor ordet, og fortsatt har jeg ikke noe svar på det. Men hvor er det så jeg som selv invitert gjest havner når jeg prøver å vandre da? Klarer jeg å komme på utsiden av hvorfor sfæren.
Kan jeg så rolig stå her og stille spørsmål om hvem som har skapt dette.
Er det en høgere makt og styrelse bak alt dette kaoset som jeg ser forefinnes her. Dersom det er en overordnet som står ansvarlig for dette, hvorfor har han tatt vår uskyld og vår sjels harmoni, eller har han ikke gjort det? Og dersom det finnes noe overordnet, hvorfor får vi ikke kontakt med han eller det. Vil han ikke snakke eller er det vi som ikke vil snakke.
Er det han som har gitt oss den angsten for livet som vi føler eller er det vi selv som skaper angsten. Ja vi føler og kjenner redsel i hele vårt legeme. Vi sier her er vi, dette er meg og så langt rekker jeg og kommer jeg til å være. Ja vi ser og kjenner det fysiske, men stiller spørsmålet hvorfor. Ja hvorfor suger vi til oss alt og prøver å gjøre alt til en del av oss selv. Hvor begynner jeg og hvor slutter jeg er spørsmål som vi stiller.
For å klare å takle disse spørsmålene og vår søken etter svar, søker vår sjel asyl i en mekanisk sfære. Ja på mange måter ser vi mekanisk på alt som skjer rundt oss, krig, elendighet, død osv. Tilslutt ser og handterer vi også mekanisk hvert smil og berøring fra de som står oss nærmest. Ja, alt blir tilslutt bare egenskaper ved oss selv. Det blir bare vi selv som eksisterer og alle piler vender innover. Hele kosmos gir ett spøkelsesaktig ekko av vår egen stemme og oppfatning. Alt vi ser blir nakent. Ja trær og mennesker blir stående som nakne skjelett med avpillede knokler, og griner mot oss. Tilslutt blir dette synet og vår sansning for sterk. Vi vil så gjerne spy, men hva og hvor vil vi spy. Jo vi vil spy oss selv ut over jorden, kvitte oss med alt som brenner og forgifter oss. For vi kjenner vannviddets klør gripe etter oss. Ja det er litt av ett skuespill vi er med i.

Dersom vi ser verden som en scene og dette livet vårt som et skuespill, så har nå fremtidens forheng revnet. Viste vi i realiteten hva vi ville få se når dette revnet. Var vi innerst inne klar over det marerittet av menneskehetens endeløse gjentagelser som vi ville få se gjennom revnen i teppet. Viste vi at den musikken vi der vil få høyre er menneskehetens hånlatter over menneskets og individets krav til og om rettferdighet, og at denne musikken vil komme med full styrke når vi vandrer gjennom medlidenhetens port. Det er når vi ser alt dette, at de fleste av oss føler panikken komme. Da ser vi oss selv som prisgitte fanger i universets kosmos. Vi vil ikke inn på scenen og spille med i dette spillet sier vi, for vi veit at når dette spillet er over er det dødens sceneteppe som vil gå ned. Men allikevel går vi inn. Det kan ses som om vi er forutbestemt til vår egen undergang. Det eneste vi kan gjøre for å overleve lengst mulig i dette spillet er å redusere vår egen bevissthet og vår samvittighet. Det blir et kappløp med blodets hellige vilje. Og det er her og nå livets tragiske paradoks virkelig kommer til syne, nemlig den identiteten som vi skaper mellom livsmål og undergang. Bevisst eller ubevisst fortrenger vi det såkalla skadelige bevissthets overskudd, for å bli sosialt tilpasset og få det som kalles en normal livsførsel. Ja hele vårt liv er dermed som ett edderkoppnett, gjennomspunnet med fortrengningsmekanismer, både sosialt og individuelt.

Spørsmålet er bare om vi er edderkoppen som spinner nettet eller fluen som blir eller vil bli fanget av nettet.

edderkoppnett

DE PROFESJONELLES PROFESJONS TYRANI

I dag leser jeg i Dagbladet reportasje med vår statsminister som har vært på møte i New York.

På spørsmål om flyktninger fremkommer dette: Jeg har jobbet så mye med disse spørsmålene i mange år at det gir meg ikke noe nytt perspektiv å komme hit.

Jeg måtte lese dette flere ganger før jeg trodde det som sto der. Det er fristende å stille spørsmål hvorfor hun da reiser og kaster vekk de norske skattekronene med en slik innstilling.

Samtidig får jeg en tanke om at her er det en person som kan alt, veit alt og ingen kan lære meg noe.

Jeg vil selvfølgelig ikke påstå at vår statsminister er slik, men det fremkommer en slik ufyselig tanke (les mistanke) når folk fremkommer med slike uttalelser. I realiteten blir det ett spørsmål om hvilke kjerneverdier en forfekter og lever etter.

Jeg ser i denne sammenheng på rollen som politiker i en sammenheng som en profesjonell rolle, ja en form for profesjon.

Ser vi det slik så blir uttalelsen enda mer skremmende for det er ikke bare fra vår statsminister slike uttalelser fremkommer.

Jeg både hører og ser slike uttalelser fra ulike profesjoner som skal forsvare sin stand og ståsted, med alle midler synes det som.

Vi kan uten problem se mot både offentlig forvaltning, helsesektor osv. Når noen stiller spørsmål om vedtak eller avgjørelser så kommer ofte svaret tilbake at vi er profesjonelle og vet hva vi gjør. Dette vi er i denne sammenheng uangripelige, ja nesten hellige.

Om ikke de profesjonelle klarer å stoppe eventuelle spørsmål og diskusjoner med å henvise til sin profesjon, så tar det ikke lang tid før de tar i bruk amatørbegrepet. Da vil det i de fleste sammenhenger bli brukt i en negativ sammenheng, med tanke på alle de amatørene som tillater seg å stille spørsmål og sette fokus på ting som de profesjonelle har bestemt og vedtatt i sin faglige dyktighet (les udyktighet).

Jeg vil i den sammenheng peke på hva amatør betyr: Amatør (av fransk amateur«en som elsker», fra latin amare (verb) og amator (substantiv)) betegner en person som gjør noe fordi en liker – eller elsker – å gjøre det. Dette til forskjell fra en profesjonell, eller en som ønsker å bli profesjonell, som gjør noe med det formålet å tjene på det.

Personlig betegner jeg meg som en amatør i de fleste sammenhenger, men som og har fagbrev som jeg er stolt over.

Når jeg hører de som anser seg selv som profesjonelle bruke sitt stammespråk, og si som vår statsminister at en ikke kan få nytt perspektiv, er det bare en ting å si

Den som trur han er ferdig utlært, er ikke utlært men ferdig.

Kan da undre seg på hva slags kjerne en både har og hva en har bidratt med. For meg fremkommer det hult og med liten substansverdi.

 

ravner

UTHULLEDE KJERNEVERDIER

Fundamentet i våre verdier, gikk fra moral, etikk og ærlighet.

Til fellesskapets forpliktelse, og det viktige ordet kjærlighet.

Det var for vårt samfunn kjernen, og ett ord var ett ord.

Og var en mann så en mann, gav det lykke på jord.

Ja fellesskapet rådde, og det var samsvar mellom liv og lære.

Men så snudde det brått, og en ville seg selv nærmest være.

Som materialistiske ravner har vi pikket, på kjernens gamle kultur.

Og som ett lik med avpillede knokler, står restene og grin mot oss, som i landet nå bur.

Nå kan vi som egoistiske og selvdyrkende individ, kjøpe alt for penger.

Og alt snakk om samfunnsmoral, er det selvfølgelig alle andre som trenger.

For vår moral er vinnerens, som sier la det briste eller bære.

Og er fast bestemt på, at alle andre skal betale salæret.

Men vi bør huske at det er ikke angrefrist, på vårt maktbegjær og den pris samfunnet gav

Ikke før det mange nok, roper i redsel, stopp verden vi vil av.

Eller skal vi bli med videre, og akseptere de profesjonelles profesjons tyrani??

UKLART SYN I DEN POLITISKE ANDEDAM

politisk andedam

Til den av dere som ser på bildet og lurer på om dere trenger briller, så kan jeg si at selv om noen helt sikkert trenger briller så ikke skyld på dette bildet. Her er det min gode fotografvenn Steve som har lekt seg litt.

Samtidig var det for godt til å lavere å bruke det med utgangspunkt i det som skjer i politikken nå etter valget.

Før valget var det ikke måte på hvor klare hver og enkelt person og parti var. Vi kan eller ikke kan samarbeide med den eller den sa de da.

Vi har så klar profil, i motsetning til de andre, sa de da

Vi vil gjøre forskjell om bare dere velger oss osv osv. sa de da

Så kom valget og som velgere kastet vi ut våre stemmer,  ja kan nesten sees som mat til de som håper å få segle videre i sin andedam.

Men deretter så blir bildet mer uklart i mange sammenhenger, eller kommuner.

Der hver enkelt and markedsførte seg med klar profil, farge og standpunkt, og ikke minst hvem de ville segle sammen med så er nå situasjonen forandret i mange kommuner.

Det blir ett uklart syn der det virker mest som om de fleste ender kvakker i munnen på hverandre og slåss om den same maten. Hvem som er med synes ikke være så viktig bare de selv får mat, eller lov å segle videre i dammen.

For oss som i dette uklare bildet ser på, så får vi vel bare vente til de kommer ut av den uklare tåka for å se hvem som vant kampen om matfatet. Deretter får vi bestemme oss for om vi vil fortsette å mate de videre, eller om det som vi kastet ut var bortkastet.

 

DUALISMENS UENDELIGHET

skodde i syninga
Fotograf Steve Halsetrønning

 

DUALISMENS UENDELIGHET

Jeg lar blikket kvile på deg, som på kanten står.
Du er livshistorien i dag, og det som var i går.

Du har stått her så lenge, og mye har du sitt.
I starten var det glissent, men tettere rundt deg det nå er blitt.

Men fortsatt har du en avstand, til de som er på veg.
Det er som de i ærefrykt og redsel, er redd for neste steg.

Så du står der så alene, kraftløs redd og naken.
Og ser den kvite tåka komme, som livets siste laken.

For når tåka når deg, og stryk deg uten ord.
Vil ditt testament være næring, når du vender tilbake til moder jord.

For meg er det trygt å føle, at når jeg kommer i høstlig li.
Vil livskjærligheten alltid spire, når det hvite laken har gått forbi.

REFLEKSJONER OVER LIVETS LIVSVEV

NY BOK, NY BOK, NY BOK

fra

Svein Olav Nordlien

Steve Halsetrønning

Noen har stilt spørsmål om hva boka handler om denne gang. Vi vil med denne korte presentasjonen fortelle hva vi legger til grunn for boken:

IMG_0112

Overskriften er hovedtittelen på boka, og som undertittel følger: Der alle har sin skjønnhet og er viktige, om vi bare evner å tenne lys og se.

Ser en det flotte bildet som Steve har tatt, så forklarer det vevets fantastiske oppbygning og hvordan det fremkommer i lys. Samtidig kan en tenke hvor sårbart det er.

Bokas undertittelpeker på at i hvert nettverk er det noen som ofte står i skyggen, de stikker seg ikke frem og de går ofte alene. Det er viktig å sette lys på dem og. Ikke bare tenk scene lys og store lyskastere her. Nei, tenk å sette lys på dem i den forstand at du, ja nemlig du ser de inn i øynene og sier du er verdifull, og deg er vi glad i osv. Når vi så har viljen og evnen til å tenne lys, så må vi og ta med oss forpliktelsen til å se. Ja nemlig virkelig se hva som skjer rundt oss, i nærmiljøet, i bygda, kommunen osv.

Det er ikke sikkert vi kan gjøre noe med alt, men vi kan reagere og beholde vårt eget moralske kompass mot urettferdighet. Om ikke så kan samfunnets avsliping av moral og etikk sees som om noen høvler dørastokken jamt og trutt. Til slutt er det ikke dørastokk og en kan se for seg at alt vil svinge rundt og en kan nesten tenke seg at døra vil komme i ryggen

Det som er sikkert er at denne gang er det en sterk kobling til distriktet, landbruket og de verdier som både jeg som forfatter og Steve som fotograf er opptatt av.

De som leste første bok, husker kan hende at vi der reflekterte over sårbarheten. I denne boken forsøker vi ikke bare å se enkelt, men og ha vidsyn. Kan gjerne si at vi bringer in det lokales globalitet, samtidig som vi peker på det nære. Dette med nettverk, felleskap og følelsen av å høre til ligger sterkt i enhver sin livsvev. Dette da det er med å gi røtter og bringe historien videre.

De som leser boka vil se at fortsatt er både forfatter og fotograf undrende mennesker som liker ordspill. Ikke minst liker vi å lage bilder som viser at 1 + 1 ofte er mer enn 2.

Når vi sier REFLEKSJONER OVER LIVETS LIVSVEV, kan vi og beskrive det på en annen måte:

L              står for den læreprosess vi hele tiden går igjennom som mennesker. Den som trur han er ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig.  Men for å kunne lære noe, så må en åpne opp og være villig til å gjøre en innsats:

I              Innsats ser vi i denne sammenheng ikke bare opp mot å lese en bok, men og hva en legger i det livet en lever. Hva vil en investere i forhold til seg selv, partner barn, fellesskap osv? Det bringer oss i neste omgang over til hva som ligger til grunn for vår innsats, nemlig de:

V             Verdiene som vi har med oss fra vår fødsel, vår oppvekst og hva vi så bygger vårt liv på. Baserer vi våre verdier på at bare vi klarer oss, så er alt i orden, eller ser vi utenfor oss selv og. Her kommer da tanken om:

S             Samvittighet og fellesskapet inn. Har vi tanker for andre og i så fall hva gjør vi når andre har problem. I denne sammenheng reflekterer vi da om:

V             Valg som vi hele tiden møter som mennesker. I starten er det kan hende små valg, men etter som vi blir større, og kloden på en måte blir mindre, blir valgene og dets konsekvenser så mye større om vi bare våger å se. I dette valget kommer da og forpliktelsen av å:

E             Erkjenne. Herunder ikke bare erkjenne egen verdi og situasjon, men og se utover og tenke over andres opplevelse. Her må en og se anerkjennelse som en nødvendig følgesvenn. Den som evner, våger og vil finne ett fundament i seg selv, har stor sannsynlighet for å lykkes. Dette bringer oss da over til at det er ikke bare snakk om å tape, eller:

V             Vinne. For her snakker vi ikke bare om å stå øverst på pallen, eller samle flest penger. Vi peker på at for å lykkes i deg selv så må en finne ett svar i seg selv, til seg selv og om seg selv.

Klarer en så dette, så vil hver av oss oppdage at da starter livsveven på nytt. Da går en så inn i ny læring, ny innsats osv. Og slik må det være, for da bygges livsveven sterkere og sterkere, og med all sin historie kan den gi både håp, styrke og tro på fremtiden. Vi håper boka kan gi leseren en stund med refleksjoner og ettertanke. Om boka bidrar til diskusjoner så er det ikke oss i mot.

Kontaktinfo:

Svein Olav Nordlien

sveinaren@gmail.com

 

Steve Halsetrønning

steve.hals@hotmail.no

 

BØR DOMINOEFFEKTEN SEES PÅ EN ANNEN MÅTE

Ser en tv, eller hører radio nå for tiden kan en bli ganske deprimert.

En hører om økonomiske katastrofer, både her i landet og ute i den store verden. Det følges opp med naturkatastrofer, krig og elendighet.

Om en ikke går globalt hele tiden, så er det mer enn nok å tenke over i det kjære landet vårt. Økonomisk er det flere og flere bedrifter som permitterer og sier opp folk. Oljeindustrien sliter og en varsler at folk og næring må omstille seg. I landbruket har en og over lengre tid kjempet med fortjeneste, og her er en mer og mer presset til å omstille seg til stordrift, evt. legge ned. I helsesektoren vil de styrende og omstille, lage større og større enheter, uansett hvordan det går med de lokale distrikt

Som om ikke dette er nok så kommer i tillegg naturen kraftigere og kraftigere på banen, og på sitt vis er naturen og medvirkende til at vi må omstille oss.

Det er ett ord som dukker opp i alt som jeg her har nevnt, nemlig dominoeffekten. Dette ordet brukes av alt fra politikere til mediafolk. Personlig mener jeg det virker som om det ordet blir kastet ut, men det frembringer liten tanke eller refleksjon videre. Herunder en langsiktig konsekvensanalyse.

La os derfor tenke litt videre

D             Jeg ber alltid om at vi skal ivareta dialogen, her ikke noe unntak. Men i denne konteksten ønsker jeg de styrende skal evne mer en horisontal og utvekslende dialog med hverandre. For om ledere i næringsliv, politikk og samfunnslag kunne se at de var i same båt, så kan hende de ville evne og ro same vegen og. Pr i dag ser det ut som de ror hver sin veg, ut fra egne snevre interesser

O            De ordene som brukes må være mer forpliktende, en det som har fremkommet til nå. En må evne og sette seg tydelige mål, slik at de som ansees som vanlige folk kan legge sine planer ut fra det. Jamfør politiske vedtak og signal som snur rett etter at de er vedtatt.

M            En må enes om hvilke motiv en har for løsning og stå for de motivene. Ikke minst la spillet med de skulte motiv avsluttes

I              En må som ledere i dag forstå at ordet inkludering ikke bør eller skal være ord som bare er til bruk ved festtaler, eller store anledninger. Inkludering er det som en skal praktisere og det en møter hver dag som menneske. Som leder skal en da stå frem som eksempel. I vår styrelse er det dessverre her mange dårlige eksempel.

N            De som er ledere må ikke bare snakke om nåtiden som ett tomt ord, og si at det blir problemer for folk. Folk er alle, og nåtiden gjelder alle. Det er i nuet en lever, men som ledere er det og i nuet en skal signalisere tydelig til flokken hvor vegen skal gå.

O            Alle kan takle omstilling, om en bare sørger for at budskapet blir formidlet på en god og trygg måte, slik at de som blir involvert føler seg ivaretatt. Herunder gjelder det å bygge opp tryggheten for fremtiden.

Dersom vi hadde kunnet tenke over dette, så kunne muligens dominoeffekten fått en annen vurdering. Heller en at vi ser ting som raser, kan det i dominoeffekten sees en sterk kraft som i fellesskap løfter og skaper noe sammen. For heller enn å snakke både land og hverandre ned, bør vi i fellesskap se hva som løfter og holder oss alle sammen. Spørsmålet er om vi i dag har ledere som evner å se dette og ikke minst være ledere for flokken, og ikke bare for seg selv.

 

 

RETTFERDIG VREDE MOT KOMMENDE VALG

Når det nå nærmer seg valg, kan en knapt kaste blikk på titteboksen før en hører de flotteste ord, om hva de enkelte kan love oss.

Men samtidig tenker jeg mitt når jeg ser situasjonen til ulike næringer som sliter, mrk oljebransjen. Har også med meg presset på landbruket som jeg er så glad i og har så stor respekt for.

I neste sekund lar jeg tankene gå mot helsesektoren og de gamle og sjuke i sin fortvilelse. De som ikke får den hjelp de så gjerne skulle hatt. Ja de som blir plassert på dobbeltromm, eller der sjukeheimer blir lagd ned grunnet økonomi. I disse valgtider er det mange politikere som fremkommer med hvor mye de bryr seg, og hva de skal gjøre for de gamle, for nå er det jo valg. Men hva skjer etterpå? Jo da tror jeG alt blir ved det gamle og de rådende sier vi må ikke føle slik vi føler.

Ja media og makt menneskene gjør i dag sitt ytterste for å bestemme hvilke følelser som skal være tillatt for oss vanlige borgere. De unge og fremadstormende trendsetterne står frem på TV, aviser og blader med ett håp om enda større rikdom og enda mer personlig PR i blikket. Budskapet synes å være at enhver må ta ansvar for eget liv og ikke bry seg med andre. Underforstått er og signalene til oss andre at vi ikke skal være misunnelige for det er fy.

Slik jeg ser kjenner og opplever samfunnet så er folk i dag så inderlig misunnelige, men det snakkes ikke stort om det. Hovedsakelig fordi det blir bare preik uten konsekvenser. Noen kan nok kommentere de som kjøper stort og lever over evne, men det som de fleste av oss merker seg er at pengene i mange år har fløte som det fineste fett, bare ikke alle steder. Når nå festen ser ut til å avta, så føler mange at regningen sendes de som aldri fikk være med på denne festen. 

Så når de som styrer sier en ikke skal være misunnelig og enhver er sin egen lykkes smed bør en tenke over følgende. Misunnelse er ikke bare det at man ikke har råd til ferie eller slike ting, det er og noe mye mer essensielt. For de som har jobbet ett langt liv har den misunnelsen de føler i realiteten med selvrespekten å gjøre. De opplever at man ikke blir respektert for lang og tro tjeneste, men rangert etter rikdom eller fattigdom. Og det går virkelig på selvrespekten løs at man har fått så lite igjen for sin egen innsats og det som må kunne sees som verdifull kompetanse for landet. Misunnelsen for mange blir da en protest mot de rådende pengeflyttere som ser tallene og gjeldende fjortjeneste margin, men ikke ser menneskene og deres reelle situasjon. Av slikt kan det lett bli misunnelse eller hva jeg heller vil kalle det vrede.

Men det bringer meg over til at man bør gjøre det til ett folkekrav at misunnelse er akseptert. I kristendommen snakkes det om rettferdig vrede. Det er lov å være sint over en dårlig handling eller et system med uakseptable virkninger, så lenge man lever etter kjærlighets budet. Misunnelse er i dagens samfunn slik jeg ser det for mange en rettferdig reaksjon. Skal vi ikke da kalle misunnelse for en oppriktig og naturlig vrede, og gjøre det akseptabelt for mange av de som i dag er parkert på sidelinjen å reagere. Kan hende det og hadde vært så inderlig bra for den enkelte sin helse å få reagert mot alle pengeflytterne og byråkratene og sagt at det som her skjer finner de seg ikke i.

Så med dette kan det jo være en tanke at det blir ett stort engasjement mett rettferdig vrede rundt om i landet. Første test om det finnes rettferdig vrede er valgdatoen. Håper flest mulig viser sin rettferdige vrede da.

Jeg ønsker en sterk rettferdig vrede med tanke på helsesektoren, med tanke på distriktet og bevaring av ett landbruk i hele landet, og at en ser samfunnet som en plass der alle er like mye verdt