ÅPENT BREV TIL HORDALAND STATSADVOKATEMBETER

jusstisia

RETTSIKKERHET OG OBJEKTIVITETSPLIKTEN

Som mange har fått med seg har jeg skrevet mye om objektivitetsplikten i senere tid.

I sammenheng med dette kom jeg over noe som jeg ville dele:

Politihøgskolens undervisning bygger på at metodene som benyttes i avhør skal være tillat i forhold til norsk lov og være forankret i aktuell litteratur og forskning (Bjerknes og Hoff Johansen, 2010). I ryggmargen til enhver politimann utdannet ved den gamle Politiskolen (frem til 1992) eller Politihøgskolen, ligger etterforskerens læresetning, den såkalte S-regelen: Søke, samle, sikre spor som sannsynliggjør sakens sanne sammenheng, siktedes skyld, så vel som skyldfrihet.

Fantastisk å se den såkalla S-regelen presentert.

I den angjeldende sak som jeg har pekt på, kan jeg ikke si at denne regelen er fulgt.

Ikke har de søkt på ett objektivt grunnlag hva som har skjedd og hva som er sannhet.

Ikke er det sikret spor på en forsvarlig måte.

Når det gjelder siktedes skyld kan de sees som de meget tidlig var klar på den og glemte å vurdere uskyld.

Etter å ha lest meg opp på ikke bare denne saken, men og andre saker, tillater jeg å be ansvarlige personer ikke bare lese, men og lære seg barnerimet av den kjente forfatteren Kipling.

«I keep six honest working men, (they taught me all I knew). Their names are What and Why and When and How and Where and Who…» Rudyard Kipling (1902). Just So Stories. The Elephant`s Child.

Hvorfor anbefaler jeg dette?

Jo for slik jeg opplever det så er det en sterk mangel av refleksjon i mange saker.Det er også det som ligger til grunn for at det ble sendt ett åpent brev til HORDALAND STATSADVOKATEEMBETER.

ÅPENT BREV TIL HORDALAND STATSADVOKATEEMBETER
v/Trond Høvik

Lensmannen I Kvinnherad
v/Jan Fosse
Kopi
Adv Arvid Sjødin
Og andre
Spørsmål i sammenheng med mitt arbeide i sak 13-010504AST-GULA/AVD1

Som kjent er undertegnede oppnevnt som pårørende og i blivende prosess for å bli verge for den domfelte.

Jeg har og i tidligere brevveksling stilt spørsmål vedrørende objektivitetsprinsippet og straffeprosesslovens §226.

For at en skal få rett forståelse for situasjonen legges ved avskrift av denne loven:

  • 226.Formålet med etterforskningen er å skaffe til veie de nødvendige opplysninger for
    a. å avgjøre spørsmålet om tiltale,
    b. å tjene som forberedelse for rettens behandling av spørsmålet om straffeskyld og eventuelt spørsmålet om fastsettelse av reaksjon,
    c. å avverge eller stanse straffbare handlinger,
    d. å fullbyrde straff og andre reaksjoner,
    e. å tjene som forberedelse for barneverntjenestens behandling av spørsmålet om det skal sette i verk tiltak etter lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester, og
    f. å tjene som forberedelse for behandling i konfliktrådet.
    Om personundersøkelse og mentalobservasjon gjelder reglene i kap 13.
    Er en bestemt person mistenkt, skal etterforskingen søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham.
    Etterforskingen skal gjennomføres så raskt som mulig og slik at ingen unødig utsettes for mistanke eller ulempe.

I etterkant av at Mælandsutvalget ble oppnevnt for å granske straffesakene mot Fritz Moen, ble det foreslått en rekke lovendringer som tiltak for å hindre uriktige domfellelser. Den lovmessige endring trådte i kraft desember 2010.’
Dermed så ble det lovfestet at aktor har en objektivitetsplikt.

Da objektivitetsplikten ble tatt inn i § 304 var det foruten å virke bevisstgjørende på aktor, også fordi det bidro til å styrke tilliten til aktors funksjon.
Samtidig må det merkes hva som uttales: En fremhever at aktor har ett særskilt ansvar over bevisbildet, og aktor skal da kunne tilkjennegi til retten at bevisene holder til domfellelse.

Ut fra det som da foreligger er mitt spørsmål da.

Kan statsadvokaten i sammenheng med angjeldende sak svare ja eller nei om aktor tilkjennegi til retten at bevisene holdt og at objektivitetsprinsippet ble fulgt?

Svarer statsadvokaten i denne sammenheng ja, så vil det si at en må kunne legge til grunn at aktor hadde hørt og lest gjennom alle bevis som forelå. Herunder må en da kunne legge til grunn at aktor da hadde hørt gjennom ikke minst aktuelle lydbånd. Dersom aktor med dette som forutsetning svarer ja, så må en med det som foreligger si det er en meget betenkelig situasjon, ikke minst med tanke på hva som er fremlagt skriftlig og hva som forefinnes på lydbånd.

Tar en som forutsetning at aktor har vurdert alle bevisene, og mener å ha oppfylt objektivitetsplikten, så vil bestemmelsen i §304 komme til sin rett. Om faktum slik det foreligger hadde blitt vurdert i sin helhet, kan det med god grunn stilles spørsmål om bevisene var gode nok til domfellelse. I en slik situasjon ville lovbestemmelsen ikke gitt aktor annet valg enn å frafalle tiltale, eller nedlegge påstand om frifinnelse.

Dersom aktor ikke kan svare ja, men svarer nei, ja da er det underlig at en overhodet kunne ta ut tiltale. For realiteten er at saken synes meget dårlig etterforsket. Når en i dag har en situasjon der det med god grunn kan hevdes at aktor ikke har vurdert alle bevis, verken i kvalitet eller sannhet så har i realiteten aktor sviktet objektivitetsprinsippet. Betyr det at aktoratet ikke vektlegger objektivitetsprinsippet noen verdi????

Ut fra det som er fremkommet av faktum i den angjeldende sak, kan det være grunn å stille spørsmål om en har sviktet det grunnleggende prinsipp at enhver skal ses på som uskyldig frem til det motsatte er bevist.
Jeg ser frem til å få utfyllende svar på dette.

Med vennlig hilsen

Svein Olav Nordlien
48002650