KAN SAMFUNNET OG DE STYRENDES KRAV TIL TOLERANSE SKAPE INTOLERANSE?

I kveld vil jeg filosofere litt rundt dette flytende og svulstige begrepet toleranse

Dette er ett begrep som fremkommer svært ofte fra både fra politikere og media i dag. Ikke minst er det sterkt fremme i sammenheng med både flyktninger og vår kristne religion

Årsaken at jeg filosoferer om dette nå i kveld er alt snakket om hvordan jullefeiring skal foregå. Ikke skal det synges julesanger hører jeg, og mange steder virker det som om vi skal fjerne alt som har med vår egen kultur å gjøre. Har og fått med meg diskusjoner om at kors og kristelige symbol måtte fjernes i diverse hus før flyktninger kunne bo der. Dette ble i neste omgang trukket tilbake, men jeg vil påstå at skaden allerede hadde skjedd.

Ja vi kan trygt si at vi får beskjed om å vise toleranse både i øst og vest, og ofte med forbindelse til vår religion og kultur.

Jeg vil påpeke at det jeg her peker på er ikke kritikk av verken flyktninger eller vår kristne kultur.  Det jeg vil ta opp og forsøke å peke på, er om bruken av begrepet toleranse, slik det fremmes i dagens samfunn i realiteten kan medføre inntoleranse mot den rådende politikk.

Her viser jeg til Herbert Marcuse og ett foredrag som han holdt til sine studenter.
Tar vi hans tanker til grunn så kan en da se for seg at dagens krav til toleranse som fremsettes fra alle og enhver, mot den vanlige borger, i realiteten åpner opp for holdninger, meninger og dermed en utvidelse av selve toleransebegrepet. Dermed så kan selve kravet som fremsettes om å vise toleranse i realiteten medvirke til å legitimere holdninger og meninger som vi i dag ikke aksepterer? Dermed så øker det som vi pr dags dato kaller intoleranse.

Ut fra det som fremkommer så er det mange som er redde og ikke minst føler de at de ikke blir hørt i forbindelse med for eksempel hvor flyktninger skal komme og bo. Det som da de får høre som motargument er ofte at alle skal bli hørt og at det er bra med engasjerte folk, selv om de viser motstand. På den måten så fremhever de styrende at her skal det vises nettopp toleranse. Og hvem kan benekte og kjempe mot den slags argumentasjon, og dermed så sitter mange igjen med en total avmakt, for om de reagerer så er de stemplet som intolerante og det som verre er.

Den form for toleranse som myndighetene da ofte bruker kalte Herbert Marcuse for repressiv toleranse. Med det mente han en form for politisk undertrykkelse, der de som hadde makt, tilsynelatende hørte etter, tillot eller oppmuntret til protest av noe, så lenge det ikke rammet systemet eller de som hadde makt. Han lanserte dette under studentopprøret på 60 tallet.

For etter at en så tilsynelatende har lyttet så fremtrer ofte resultatet slik at de som har makt gjør som de vil uansett.

 Resultatet kan da ofte bli både likegyldighet og avmakt, og kan i neste omgang og lede til intoleranse. For når folk føler at de ikke blir hørt eller at ting er utrettferdig så vil mange reagere og se seg om etter en syndebukk Og hva er lettere å se enn de som da er flyktninger. Da kan de lett få skuld for alt som oppleves gale med det som systemet forfekter.

Slik jeg ser det så medvirker dermed de styrende med sin bruk av ordet toleranse til at det innad i landet fremdyrkes intoleranse. Jeg vil her at påpeke at jeg trur de fleste vil vise toleranse, og stiller seg bak at toleranse er en viktig verdi for menneskene både å få og vise.

Problemet for meg er når toleransebegrepet blir brukt slik som politikerne bruker det i dag, jamfør repressiv toleranse. Da fremkommer toleransen mer som at vi skal vise toleranse fordi myndighetene sier det er slik det skal være. Det blir en form for paveprinsipp. Dette kan og omskrives til noe som jeg tror er mer politisk korrekt i dagens situasjon og ikke minst vil gi bedre garanti med neste valg. Det er politisk korrekt å si at en skal vise toleranse. Men det som mest av alt synes å bli konsekvensen når politikerne bruker toleranse på den måten de gjør, er at de ikke vil ta inn over seg refleksjonen om deres bruk av toleranse kan medføre noe problem. De sier tydeligvis det er ikke problem og så er de ferdig med det for de har jo vist toleranse. Det er alle andre som ved eventuell handling viser intoleranse og da er det de som har problem.

Jeg skulle ønske at en ved å diskutere toleranse mer åpent og ikke minst evnet å se konsekvensen av bruken, kunne fått en mer fruktbar diskusjon enn det som har fremkommet til nå.

Det som jeg ser i dag er at samfunnets forhelligelse av toleranse, i realiteten står i fare for å bli en sterk fødselshjelper til intoleranse, med påfølgende rasisme og systemskapte konflikter.

Jeg vil igjen påpeke at for meg er det ikke flyktninger eller religion som er problemet her. Der er heller de unnfallenhetssynder som de styrende viser. En ting er for å sitere en dansk forfatter, å ha en åpen hjerne, men en treng ikke være så åpen at alt detter ut. Skulle det bli resultatet så er det lite igjen å jobbe videre med.

For om ikke vi evner eller våger å se toleransebegrepet i en større omfang en det som synes å være virkeligheten i dag, så frykter jeg at det vil fremkomme mange konflikter, og taperne vil ikke bare være flyktninger og asylanter, som faktisk har opplevd nok elendighet. Vi vil i realiteten alle være tapere, da vi med en slik konsekvens har mistet vår nestekjærlighet av syne. Og det er ut fra nestekjærligheten vi og vår kultur har fundamentert vår toleranse. Håpet er at de styrende ikke omskriver og utvanner begrepet toleranse uten å ha folket med seg.

Skrevet av

Sveinolav

Familiemann, sosionom og landbruksutdanning i bunn. Kaller meg med ett smil for sosionaut

Én kommentar til «KAN SAMFUNNET OG DE STYRENDES KRAV TIL TOLERANSE SKAPE INTOLERANSE?»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.