LITT KVELDSFILOSOFI OVER EN VAKKER STEINGARD

steingard

I helgen som gikk var jeg på tur og fikk tatt bilde av en vakker steingard. For meg er ikke bare steingard og gamle murer kunst, men og en historie med slit om en tenker etter.

Jeg kom til å tenke på dette bildet da jeg her i kveld kom over en artikkel fra en forhenværende høyrepolitiker Warloe som i 2014 mente at distrikta var en bør for samfunnet.

Ja han om det, men evner han virkelig å se tilbake på hva distrikta har skapt og sendt inn til makta i de store byene.

Vi kan ta fiske som har vært på kysten, vi kan ta landbruk, tømmerhugst osv. Mye av verdiskapningen som var i gamle tider hadde sitt utspring i distriktet, men ble høstet av de fine som gikk rundt og hadde fine titler og mente seg bedre enn andre.

Hva er det så som skjer i dagens samfunn

I dag så er vårt kjære Norge i store omveltninger. Vi treng bare lytte til signal om økende arbeidsledighet og fallende oljepriser for å se problemene tårne seg opp. Når neste innslagg da forteller om prognoser på 60000 tusen flyktninger dette år så er situasjonen komplett kaos for mange.

I denne sammenheng blir artikkelen og uttalelsene til en politiker som Warloe komplett idioti selv om det er fra 2014. Jeg kan heller ikke se at noen fra høgre har tatt han i skole eller gått i mot hans uttalelser.

Det får meg til å tenke at den som tier han samtykker. Kan bare be om at eventuelt noen andre fra høgresiden korrigerer meg her.

Når jeg tar med meg bilde av en vakker steingard så er det ikke bare fordi steingarden som jeg her viser er vakker. For meg har denne steingarden og en stor symbolikk.

Når vi nå er i starten på det nye året er det god grunn til å se tilbake. Noen tar de lange tilbakeblikk, andre bare noen timer, eller måneder. Uansett så er det helt sikkert ting en kan ta med seg, da hver og en av oss helt sikkert har opplevd ting som har ballast for den videre reise.

Både steingarden som jeg kom over og ikke minst Warloe sin artikkel aktualiserte mine tanker.

I dagens hastighets samfunn, der alt synes å styres av markedskreftenes rop om profitt bør vi alle evne å se oss litt tilbake. Ikke minst bør vi stille oss selv noen spørsmål.

Hvem var de som skapte dette landet.

Ja hvem var de som la stein på stein og dyrket jorda slik at vi i dag har det landet vi har i dag.
Ja hvem var de som var fremsynte nok til å kjempe for rettigheter og avtaler som sikret vår rikdom ikke bare da, men for senere generasjoner.

Før i tiden hadde de ikke maskiner, men måtte plukke stein for stein og lø den opp for hand. Og de gjorde de med flid og stolthet og sette sin ære i at det som de gjorde skulle stå for vær og vind.

De hadde ikke som i dag datamaskiner eller smart telefoner der de kunne trykke på en eller annen app så fikk de en løsning eller de får en forskrift de må holde seg til. Nei de måtte spille på lag med naturen og sette tæring etter næring.

At jeg så bevist bruker steingarden som søker seg mot haver er den historien som har vært på kysten. Kyst Norge har dyrket og skapt, men samtidig vært åpne for det som kommer utenfra. Ingen skal si til kystfolk og distriktsfolk at de gjennom tidene ikke har evnet å se  mulighetene der ute. Mange har tatt sjøen i bruk og skapt arbeidsplasser, andre har brukt innland, skog osv.

Ja med å se utover, ble for mange ved kysten ikke bare en mulighet til å kombinere både fiske og landbruk, men og en livsnødvendighet for å leve. For andre ble det ofte en kombinasjon av både landbruk og påfølgende arbeid rettet både mot hav og land. Her kommer da alt fra skipsverft til oljeindustri og havbruk inn.

I dag ser vi sterke forandringer som har råket landet for fult. Nå fjernes folk i oljesektoren og tilhørende næringer så fort som bare det. Alle skal effektivisere og bli store. Vi har hørt dette innen havbruksnæringen tidligere og der er det nå hovedsakelig noen få aktører igjen som råder grunnen.

Innen landbruket er det og nå en gjennomgangsmelodi som sier at stort, større, størst er det beste. Selvfølgelig med noen små trudelutter om at en kan jo klare seg på mindre bruk og om en bare er kreativ og dyktig.

Jeg skal i kveld ikke la dette bli en diskusjon bare om den enkelte næring, men heller be oss alle tenke over at så lenge vi ikke er proteksjonistiske nok, så vil vi lett stå i fare for å snakke ned våre egne arbeidsplasser. Jeg vil og påstå at grunnet sårbarheten vil distriktet merke det mest når noen legger ned, enten det er en stor arbeidsplass, eller en bonde.

Jeg sier ikke at vi skal tilbake til steingardene, men vi står i dag i fare for at ting legges ned og blir overgrodd. Med steingarden som bilde så står den da i fare for å rase sammen.

For hvem vil, eller kan satse om det ikke er noen å satse for. Når i tillegg ledende politikere får uttale seg slik som Warloe gjør når han sier distrikta er ei bør for samfunnet, da er det fare på ferde.

Dersom hans tanker skal være gjeldende i den rådende politikk så er det mange som kan legge ned og forberede flytting til mer sentrumsnære strøk.

Men jeg skulle gjerne sitt at de som hele tiden vil sentralisere og ha ting så billig kunne fortelle hva vi skal leve av til slutt. For personlig tror jeg at det er begrenset hvor mange som kan leve av fint snakk og oppblåst ego.

Nei, vi vil fortsatt trenge arbeidsfolk som er villig til å gjøre praktisk arbeid og som er villig til leve og skape verdier ute i distriktet. Men det forutsetter at samfunnet forstår hva som skapes og legger forholdene til rette for fortsatt verdiskapning. Uttalelser som Warloe kommer med at distriktet er ei bør for samfunnet gir meg grunn til bekymring når jeg tenker på hvem som styrer i dette landet, og ikke minst blir jeg bekymret for landbruket om vi ikke evner å stå opp for distriktet.

Skrevet av

Sveinolav

Familiemann, sosionom og landbruksutdanning i bunn. Kaller meg med ett smil for sosionaut

2 kommentarer til «LITT KVELDSFILOSOFI OVER EN VAKKER STEINGARD»

  1. Med kunnskap er dette landet bygget, kunnskap overført fra generasjon til generasjon gjennom praktisk arbeid! I dag kan vi høste fruktene av våre forfedres innsats og leve et godt liv. Vi må hele tiden være oppmerksomme på krefter i samfunnet som ikke ønsker at denne utviklingen skal fortsette. Skigarden vil alltid trenge omtanke der den står som et monument til ettertanke for kommende generasjoner! <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.