REFLEKSJONER OVER DEN GYLNE REGEL

”Vær mot andre som du vil andre skal være mot deg.”

 

Dette er en fantastisk flott setning, men klarer vi å leve opp til dette budskapet.

Fra vi står opp om morgenen til vi legger oss, så har vi mange ønsker (krav) til de vi møter. Det kan være partner, unger, arbeidskolleger osv.

Det kan være ønske om oppførsel, erkjennelse, anerkjennelse osv. Alt dette er legitimt og fult forståelig. Samtidig må vi og stille spørsmål med bakgrunn i den gylne regel.

Klarer vi å være mot andre som vi vil de skal være mot oss selv?

Personlig tror jeg de fleste av oss svikter i dette mange ganger.

Det hender så ofte at vi dømmer, har sterke forutinntatte meninger om folk og situasjoner. Og om det er noen som er i krise og signaliserer at de trenger hjelp, så hender det alt for ofte av vi andre trekker oss unna.

Det er sikkert mange grunner til vår handlemåte, men noe av det som jeg hører som oftest er at tiden er så travel. Vi sier at tidsklemmen har tatt oss og bruker den da som unnskyldning for å ikke involvere oss.

Personlig mener jeg det er en hul unnskyldning å skulde på tidsklemmen, som grunn for å ikke være tilstede for andre når de ber om hjelp. Som jeg har sagt tidligere mener jeg vi mennesker ikke har problem med tidsklemmen, men har gått oss vill i verdiklemmen.

Personlig er jeg glad i møte med mennesker og ikke minst lærer jeg mye i møte med andre mennesker. Da er jeg snar med å få kaffen på bordet og lar samtalen finne sitt spor.

Som noen kjenner til liker jeg å bruke metaforer og bilder, for de utvider rammene for refleksjon. Jeg tar derfor i bruk et bilde fra noe så trivielt som å koke kaffe med den gamle typen kjele som plystret, for å vise at alt skal ikke gå fort, når en møter ett annet menneske.

tekanne

Når jeg setter på kaffevannet må jeg ha tålmodighet til å vente til kannen plystrer – først da er vannet ferdig.

Dette kan da og sees som en situasjon som blir varm, og noen kaller på meg. Da må jeg høre ropet.. Og når ropet kommer og jeg lytter, må jeg være villig til å handle.

Tålmodighet, ro, oppmerksomhet og handling. Så kan kaffen drikkes!

 

Hva kan så vi som mennesker lære av dette?

Jo, vi kan lære at vi må ha ro og tålmodighet i møte med andre mennesker.

Vi må være langsomme nok til å lytte til hva andre vil si..

Og når noen meddeler noe til oss, må vi handle slik at vi møter de på en måte som inngir tillit, erkjennelse og anerkjennelse.

 

Hva det hele koker ned til, eller handler om, er kjærligheten – og det er her enhver må møtes. For når mennesker er i krise og føler seg mentalt avkledd, trenger de kjærlighet for å kunne se seg selv som et genuint menneske.

 

Derfor må det være som følger; problemer kan vi gjerne imøtekomme i plikt, men mennesket kan vi bare møte i kjærlighet. Jeg tenker ikke her på den erotiske kjærlighet (eros) mellom to individ, men kjærlighet til menneskeheten (i henhold til det greske begrepet agape). Agape er det som bl.a. i Det nye testamentet betegner den kristne kjærlighet – Guds kjærlighet til menneskene og nestekjærlighet – til forskjell fra den erotiske.

 

Det er derfor jeg startet med den gylne regel, og ønsker vi alle skulle fremheve den sterkere: ”Vær mot andre som du vil andre skal være mot deg.”

 

 

Skrevet av

Sveinolav

Familiemann, sosionom og landbruksutdanning i bunn. Kaller meg med ett smil for sosionaut

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.