BEDRE BRENT ENN ALDRI TENT

Mange lure nok på overskriften, men det er en setning jeg har brukt mange ganger når jeg har involvert meg i ulike saker. Når jeg da får spørsmål hvordan klarer jeg å være så engasjert, uten å bli utbrent, så ler jeg som oftest og sier bedre brent enn aldri tent.

Personlig anser jeg meg som privilegert som på min reise har fått møtt så mange fantastiske mennesker, og ikke minst at de har delt av sin kunnskap og erfaring med meg.

Det er så mange jeg kunne ropt frem og sagt de burde fått medalje. Ta ho som her om dagen sendte meg en melding på facebook. Hun hadde funnet navnet mitt og nå ville hun sende noen ord. Hun tok meg tilbake mange år. Da var hun en jente som hadde ting og slite med. Jeg var da den privilegerte som hun stolte på og i lag med henne, og hennes utrolige mor lagde vi en veg ut av det mørke hun følte hun var i. Når hun nå sendte en melding var det for å si hva det lyset som ble tent hadde betydd for henne. Jeg måtte påpeke at hun og hennes familie i kraft av sin kjærlighet hadde lyset selv, men kan hende jeg bidro til å tenne det som hadde slukket for en liten stund.

Jeg kan og fortelle hvor imponert jeg er over de som har mistet det kjæreste de har, men som fortsatt er i stand til å stå oppreist i livets storm. Personlig kan jeg ikke forstå hvor dere tar styrken fra, og jeg kan heller ikke fult ut sette meg inn i smerten dere har opplevd. Det eneste jeg kan forsøke er å være ett medmenneske og tilby min støtte.

Dette er to ulike skjebner, med for så vidt helt ulikt utfall, men samtidig er det så mange fellestrek.

Det er ett bakteppe av ting som har sviktet, i den forstand at om de som var ansvarlige hadde gjort sitt og fulgt med hadde det kan hende ikke skjedd slik det gjorde.

Mange vil nå hevde at jeg er en fanatisk angriper av de ulike system. Tvert i mot sier jeg, for jeg mener jeg ikke angriper systemet, men jeg tillater meg å stille spørsmål til de ulike system.

For skal vi virkelig godta ett overordnet system der alle synes å gå i same retning og bukke for de same herrene. Jeg har nå engang hørt at der alle tenker likt, der blir det lite resultat.

Mine tanker om systemsvikt lå og til grunn for møtet på stortinget med Justiskommiteens medlem Ulf Leirstein. Mitt anliggende var grunnet det som er fellesnevner i alle sakene jeg har fått på bordet siste tiden, nemlig klare brudd og sterk systemsvikt som råker de svake og sårbare.

 

Hvorfor er det ikke noen som tar ansvaret og rydder opp?

Hvorfor blir ikke noen stilt til ansvar når feilene blir oppdaget og det fremkommer soleklart hva som har skjedd.

Hvorfor har mange av systemets tjenere så store problem med å si unnskyld.

 

Ja her kunne jeg fortsatt i det uendelige med hvorfor spørsmål, men når natt blir til dag ville jeg fortsatt ikke ha fått noe svar som jeg kan tro på.

Og heri ligger da ett stort problem.

Systemene er så selvforsterkende at ikke bare eser de utover, men de kveler og på mange måter den vanlige borgers vilje og styrke til å stille kritiske spørsmål. Det nytter jo ikke likevel er det som ofte fremkommer.

Heldigvis er det da noen slik som Ulf Lerstein som våger å stille spørsmål om rettssikkerhet og det som foregår, og ikke minst sette det på dagsorden. Selvfølgelig verken kan eller skal han som representant gå inn i enkeltsaker, men her er realiteten at det som vi opplever som en rød tråd er større enn enkeltsakene i seg selv. Det er velsignet når en representant ikke bare lytter, men aktiv ber om forslag til hva en kan gjøre på vegen videre. Ikke for å straffe eller henge ut noen, men for å sette fokus på rettssikkerhet.

For meg er det ordet rettsikkerhet fundamentalt i vårt demokrati, og samtidig er jeg så sint når jeg ser systemene tar snarveger i sin fortolkning og håndtering av de ulike regler, og det på en måte som ofte råker de svake og sårbare. Noen vil nok mene det er sterke påstander om jeg sier at systemets tjenere ikke følger gjeldende lov, men med de bevis jeg sitter med så kan jeg på mildeste måte si at det er mange som har en svært underlig måte å tolke loven på.

 

Kan få en følelse av at mange av systemets tjenere følger to regler

 Regel 1: Vi som er systemets tjenere har alltid rett

Regel 2: Skulle det mot formodning fremkomme at vi som er systemets tjenere har gjort feil, så bestemmer vi oss bare for at Regel 1 trer i kraft.

 

Personlig kan jeg ikke godta slik tolkning, og jeg håper også andre vil reagere på feil som de ser og hører. Men uansett vil jeg fortsette å stille spørsmål og reagere når jeg får inn saker der det så tydelig er gjort feil.

Mange har stilt spørsmål om hvor langt jeg er villig til å gå: Ikke still spørsmål om du er redd for svaret sa jeg til ah som spurte. Andre har vært bekymret om jeg kommer til å bli brent ut, men da er vi tilbake til hva jeg startet med. For i sannhet er det bedre å være brent enn aldri tent. Og samtidig kan jeg si at når jeg tenker på personer som jeg treffer og som gir meg så fantastiske minner er jeg ikke bekymret for å bli utbrent.

Heller tvert om er jeg mange ganger mer bekymret for å eksplodere i sinne og fortvilelse over alle de som blir sviktet. Det er den eller de jeg så gjerne vil være nær.

Den næraste

Han som snåver tidt på vegen

Og som ingen styrke ber.

Han er den som står meg nærast

Og som all min godhug fær.

Han som full av angst å otte

Ser seg skjelvande ikring.

Han er den eg hugar verje,

Vera nær i alle ting.

Han som tagal står i flokken

Med eit einsamt andletsdrag.

Han er den eg går i møte

Og så gjerne byd mitt lag.

Han som går med gråt i bringa

Og med pine i sitt sinn.

Han er den eg hugar famne

Leggje til mitt hjarte inn

Birger Johannesen

Skrevet av

Sveinolav

Familiemann, sosionom og landbruksutdanning i bunn. Kaller meg med ett smil for sosionaut

Én kommentar til «BEDRE BRENT ENN ALDRI TENT»

  1. Hei Svein Olav
    Jeg leser det du skriver med stor interesse. Det er så riktig. Hvorfor blir det alltid hevdet at vi angriper systemet ? Når det foregår «grove systemfeil», er det lov som du sier, å stille spørsmål…

    Prøver du å klage til «systemet», får du alltid det samme svaret : Vi kan ikke gå inn i enkeltsaker… Men når sakene blir mange nok, og INGEN tar grep, heller ikke våre politikere, må det være lov å kritisere.

    Jeg tilhører en stor gruppe vanlige mennesker som har gjort den «fadesen» å skaffe seg en bolig… Slik som systemet i bolighandelen foregår i dag, er det mange aktører som innkasserer urettmessige gevinster, da boligen ikke er framstilt som den virkelig er. Resultatet er at mange familier blir sittende i bunnløs gjeld og får sine liv ødelagt, fordi de ikke får dekket sitt rettmessige krav etter kjøp av bolig med alvorlige feil og mangler. Det blir en kamp mellom «David og Goliat, representert av de store eierskifteselskapene.
    Vi har opplevd at rettsvesenet også svikter her. Det oppleves som om den sterkeste vinner, og da mener jeg de med «økonomiske muskler».
    En familie eller enslig med vanlig lønnsinntekt har ikke muligheter til å kjempe i årevis og anke sin sak om Tingrettens dom er feilaktig. Dette er et spill, på høyt nivå, hvor alle aktører fra selger, megler , takstmann, eierskifteselskap og advokater tjener stort, mens den lille boligkjøper sitter med regningen…

    Forslag om endring av avhendingsloven ( som benyttes i boligtvister), ble lagt fram for en høring på Stortinget våren 2015.
    Lovforslaget stammer fra aktørene som selv tjener på galskapen : meglerne og takstforbundene… Forslaget ville gjøre det om mulig, ennå verre for boligkjøperne, men utad ville det føre til et færre antall saker for retten. Derfor synes politikerne det kunne være «en god løsning»… Heldigvis er dette nedstemt i første runde.
    Det fortvilende er at ingen står reelt på boligkjøpernes side…Ikke engang Forbrukerrådet… Enkelte har opplevd en særdeles kritikkverdig bistand fra sin advokat, tjenester som koster dem dyrt. Klages advokaten inn for disiplinærnemnden ( det er det eneste å gjøre), sitter deres kolleger der og da kan man selv tenke utfallet… Det samme gjelder Finansklagenemnda som består av meglere og finansnæringen selv.

    Magasinet Kapital nr. 5 fra 17 mars i år, har en artikkel/ reportasje om hvordan et av de store eierskifteselskapene driver sin business…Der står en av deres (indirekte) aksjonærer frem etter selv å ha opplevet et fatalt boligkjøp. Han får samme dårlige behandling som «oss dødelige» Han forteller åpent at vanlige familier har lite å stille opp med i denne kampen, da selskapet driver en «utsultingsteknikk» ved å trenere saker…

    Hegnar TV hadde også et intervju nylig av direktøren for eierskifteselskapet Protector. Han framstiller deres arbeidsmetoder feil, noe enkelte av oss har kommentert. Vår gruppe er lagt merke til, og enkelte av oss kalles «nett – troll»…( jeg er ett av dem).
    Vi er nå over tre tusen medlemmer, men alle er ikke boligkjøpere, men både advokater, takstfolk og andre som ønsker å støtte.

    Jeg er en av mange som kjemper for en tryggere bolighandel. Det kommer flere etter oss, for ikke å snakke om de unge som skal stifte bo. Hadde de bare visst hva de gikk til…

    Media er foreløpig lunkne, og tar ikke tak i dette. Forholdene er så alvorlige at de burde vært gransket av Økokrim, men ingen tar tak der heller, og skylder på for lite bevilgninger…
    Vi har vært i møte med justisminister og andre politikere, men det synes som det er store kapitalistiske krefter vi kjemper mot her.
    Det eneste vi kan gjøre er å spre informasjon, slik at ikke flere går i den samme fella.

    Om det er interessant…
    er vi å finne på den lukkede gruppen : STOPP boligsvindel, og har en side : http://www.boligsvindel.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.