FILOSOFISKE TANKER OM BYGDEDYRET

Når jeg sier bygdedyret kunne jeg selvfølgelig og brukt ordet janteloven, men jeg vil bevist bruke bygdedyret i dag.

Jeg har ofte studert på hvorfor noen saker ikke kommer frem i bygdene. Det viser seg at ulike ting har fått holde på over lengre tid, selv om ”alle viste” hva som skjedde, eller hvor gale det var.

Samtidig er det saker som ofte kommer ut alt for fort og ikke minst svært gale, for det var jo ”noen som viste” den berømte sannheten.

I sammenheng med mine tanker om bygdedyret så detter tankene mine til en angjeldende person/sak og hva denne personen fikk høre i sin tid. Hva var årsaken har jeg ofte undret meg på.

Kan trygt si at det er ikke enkelt å finne ett enkelt svar på dette bygdedyret, men jeg kom over en lov som er laget av Ingar Sletten Kolloen, som setter situasjonen i ett forståelig perspektiv

Han kaller loven BYGDE LOVEN

– Ikkje skill deg ut!

– Kjenn din plass i flokken!

– Tving på plass att den som skjener ut!

– Vis ikkje følelser!

– Innrøm aldri at noko er vondt og vanskeleg!

– Vær kritisk mot alt nytt, framandt og annleis!

– Døm på forhand, dyrk etterpåklokskapen og du får rett!

– Forsvar alt og alle i bygda mot angrep utanfrå, spesielt fra nabobygdene!

– Tilgi aldri, gløym aldri!

– Hakk laus på den som bryt desse reglane!

Når jeg da leser denne loven så må jeg innrømme at jeg undres på dette mangehodede og ikke minst moraliserende bygdedyret. Hvem har gitt bygdedyret definisjonen på ”sannheten” og hva som er rett og galt, og ikke minst hva som er sosialt akseptert i bygda?

Det er ikkje bare jeg som reagerer på Bygdedyret. Som jeg har skrevet om tidligere (http://nordliensalg.com/?p=1276) så ble det i en angjeldende bygd gjort ett forsøk på å begrave bygdedyret. https://www.kvinnheringen.no/nyhende/skal-gravleggja-bygdedyret/s/1-1245635-2977436

Men bygdedyret er seigliva, og det kan synes som om enhver trussel mot bygdedyrets oppfatning, vil iverksette bygdedyret sitt forsvar. Og når bygdedyret skal forsvare sin egen eksistens kan det i ytterste fall være medvirkende til og øydelegga ikke bare andre mennesker, men og eget samfunn.

For om bygdedyret på sitt beste er den beste beskytter er og bygdedyret på sitt verste den aller verste fiende. For i skyggen av bygdedyret, ser en om en vil se, ofte mobbing og trakassering – og som oftest satt i system.

Bygdedyrets system er da ett system eller nettverk av personer, relasjoner og makt – som synes enige om å fungere på en bestemt måte. Og den som da utsettes for bygdedyrets dom, vil aldri kunne si at han/ho er upåvirket av dommen. I realiteten er personen brennemerket eller dømt for livet.

Jeg har ofte lurt på hvorfor folk ikke reagerer på de skader som bygdedyret kan skape.

Hvorfor reagerer ikke folk, med å stå opp for den som rammes og tar til motmæle mod bygdedyrets herjinger?

Kan årsaken være at bygdedyret er så sosialt sterkt i sin konstruksjon at om en står opp mot det så vil det råke hele bygdesamfunnet. For om en krangler med bygdedyret eller utsetter seg for bygdedyrets vrede, så går en i mot strukturer som er nedarvet gjennom generasjoner. En truer da også bygdas stabilitet og trygghet, og ikke minst at en skal kjenne sin plass i forhold til hverandre. Ja blir bygdedyrets makt og innflytelse truet, så kan jo hele bygda gå opp i liminga.

Men når jeg tenker på bygdedyr, så kommer ikke jeg på hvilke dyr, som med trussel, mobbing og stigmatisering med mer forsøker å tvinge andre dyr til å være som seg selv.

I den sammenheng bør vi tenke på hva Shakespeare sa i Rikard 3: Det villeste dyr kjenner medlidenhetens impuls, jeg gjør det ikke og er derfor intet dyr.

Jeg tror mange av oss bør tenke over denne setningen for i realiteten så er det ett bygdedyr i oss alle sammen. De fleste av oss er ikke ondskapsfulle og vil andre ondt, men vi følger ganske enkelt strømmen i vår tankeløse uvitenhet. Vi tilpasser oss flokken /bygda svært enkelt. Det være seg både fasade, hva som passer seg og ikke minst hvilke verdier som er de rette.

Ja vi bør hver og en tenke over hvor enkelt det er å fordømme, og ikke minst hvor øydeleggende de ordene og meningene vi da sender ut kan være. Tenk over om hvem som har rett til å definere eller bestemme hvordan en person er eller vil leve.

Når så den stakkars personen som er utsatt for bygdedyret reagerer så faller setningen ”alle sier Jeppe drikker” meg i hug. Men hvorfor stopper vi da ikke opp, eller fullfører setningen og stiller spørsmål hvorfor drikker Jeppe.

Det er først når vi våger å stille spørsmål som hva, hvorfor, hvem, vi kan få en sann diskusjon om hva som har skjedd og ikke minst hvilket slags samfunn vi vil leve i.

Dette er noe vi alle bør tenke over og ikke minst tenke over det personlige ansvaret vi har for å ikke gi næring til bygdedyrets vondskap.

Og til slutt kan jeg nevne at resultatet etter at de i en angjeldende bygd forsøkte å begrave bygdedyret, så sto det opp igjen. http://www.uskedalen.no/no/nyhende/1149/

Som sagt tidligere, bygdedyret er seigliva og fremkommer i så mange fasonger.

Skrevet av

Sveinolav

Familiemann, sosionom og landbruksutdanning i bunn. Kaller meg med ett smil for sosionaut

2 kommentarer til «FILOSOFISKE TANKER OM BYGDEDYRET»

  1. Klart skrive, ja, alle bør ta dette inn i seg, det er sant, still dykk spørsmålet. kven vil bryte ut, gå fyrst og sei…..slik vil vi ikkje ha det..
    Eg står fram og prøver å få deg og fleire med..då er eg på veg til å ta gull og framfor alt Eit Ekte Menneske som det står RESPEKT av…kom igjen.

    Vakna og gå i lag for rettferdighet og gleda for oss alle…du og eg har ansvar… vi og….vi har det

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.