Når ugraset vokser i vårt bed

 

ugraset

Vi braut vårt land,

bygde hus og sette bo.

Og høstet så vår rikdom,

fra ei jord så god.

Ja som generasjon og familie,

vi kjempet om det var stritt.

Men så kom årsverk og planer,

og samfunnets jakt på profitt.

Ja årsverk ble faste,

men kostnadene de steg.

Så når inntekten mangler,

måtte mange søke en annen veg.

På papiret ble årsverk det same,

og alt ble fortsatt gjort.

Men nå ble alt gjort av en,

og det måtte gå så altfor fort.

De møttes kan hende i døra,

den ene på ut, den andre på inn.

Men når samtalen så forsvinn,

blir det og kulde i ens sinn.

Så forsvant dyrene,

og menneskene med.

Nå syng husene sin svanesang,

det er rett før de detter ned.

Ja for alt vil rase,

der ingen kjærlighet bor.

Og naturen vil ta tilbake,

når vi ikke steller vår jord.

Det eneste som da står igjen,

er ugras med stilk så stiv.

Det står som bevis på brutte relasjoner,

og statens profittbaserte årsverksregulativ.

Skrevet av

Sveinolav

Familiemann, sosionom og landbruksutdanning i bunn. Kaller meg med ett smil for sosionaut

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.