HVA ER SANNHET OG RETTFERDIGHET I DAGENS SAMFUNN OG VÅRT LIV

Underlig spørsmål jeg stiller her, vil noen si. I realiteten kan en si at jeg i denne overskriften har stilt to spørsmål, men årsaken er at de henger så tett i hverandre i dagens samfunn

Jeg pleier ofte si at det finnes ikke sannhet, bare løgn som ikke er oppdaget enda. Noen vil nok reagere på dette, men la det henge i luften en liten stund.

La oss heller se på dette med rettferdighet. For noen år siden var det en god venn av meg som havnet i en rettssak. Han stilte opp, og der sa han til dommeren at han var kommet for å få rettferdighet. Det var da dommeren sa de berømte ord som jeg aldri kunne glømme. Her driver vi ikke med rettferdighet, vi driver med juss.

Dette bekreftes senere av blant annet advokat Meling som også uttaler at juss ikke handler om rettferdighet. Han påpeker og at vi mennesker har en underlig oppfatning av rettferdighetsprinsippet. Han peker på at man for eksempel kan høre at det var urettferdig at et fotballag vant over et annet. Er det urettferdig når det ene fikk flere mål enn det andre laget?

Meling mener at folk flest er svært lite opptatt av rettferdighet så lenge det ikke går utover en selv. Folk har kun fokus på rettferdighet når det er urett begått mot en selv. Derfor er selvrettferdigheten den mest utbredte form for rettferdighet i norske domstoler, mener Meling.

Det er befriende å lese en som kan være så ærlig og samtidig klarer å bevare seg selv i den rollen han har.

Mange vil nok mislike det som advokat meling her uttaler, men vi bør ikke drepe budbæreren om vi ikke liker budskapet er det noe som heter.

For sannheten er nå engang slik at når vi føler ting ikke er rettferdige så er det ikke måte på hvordan vi reagerer, særlig om det råker oss selv. Da snakker vi om at ting skal være sant og drar gjerne ting inn i retten. Men igjen, hva er sannhet om ikke det er en fortolkning av meninger.

Tenk bare på hva som er sannhet i forhold til samlivsbrudd og de konflikter som da kommer frem i dagen. Da snakker hver og en ofte om både sannhet og rettferdighet i en salig blanding, men kan hende burde en heller speilet seg selv i barnas øyne. Da ville en ofte fått se løgn og urettferdighet slå tilbake mot seg selv.

Men de fleste vil eller våger ikke dette, men sier de kjemper for sannhet og rettferdighet, og har det som ett hellig mantra så lenge det passer dem selv. Det er ikke bare i det private vi hegner om vår sannhet og vår rettferdighet. Vi forventer og at de som styrer skal være sannferdige og rettferdige, og helst slik at vi får vår sannhet og vår rettferdighet frem.

Og de styrende de følger med i det som vi krever. For la oss se på sannheten i vår moderne verden av i dag, og ikke minst inn i det politiske landskapet vi lever i og må forholde oss til. I dag skal politikerne være menneskelige og være tilstede og med på alt. Ja det er dagens sannhet for mange. Da kan de være av folket og vi kan stemme på dem. Sannheten vi da får servert og ikke minst tar til oss blir da mer basert på hva som fungerer, enn hvem og hva de er.

Da kan sannheten sees som en underholdende kraft så lenge den har en markedsverdi. Når verdien avtar så vil det som har bygget frem og opp sannheten slå tilbake og vi står igjen med spørsmålet, hva var sannhet. Var alt bare løgn???

Mange av oss vil møte denne situasjonen med signal om at det var det vi viste, andre med kynisme at slik er det bare. Men så er det og svært mange som trekker seg tilbake i avmakt og redsel, for de trodde og de føler at nå rakner ting mer og mer.

Uansett hvilken reaksjon en velger når ens såkalla sannhet rakner, enten det er i det offentlige eller private rom, ser jeg en fare i dagens samfunn. Vi har så lett for å havne i en situasjon der vi når vår sannhet ikke strekker till eller vi ikke oppnår vår rettferdighet, vurderer livet på en annen måte. Vi kan da lett stå i fare for å basere vårt liv kun på en rasjonell forståelse av kalde fakta, uten emosjonell empati i menneskelige forhold. Vi kan da i private forhold trygt si at kjærligheten var datostemplet, eller at vi elsket så lenge musikken varte. I offentlighetens forhold kan vi si at vi er blitt opplært som troløse av gode læremestere.

Da er vi tilbake til hva jeg startet med å si, nemlig at det finnes ikke sannhet bare løgn som ikke er oppdaget. Spørsmålet er bare om vi vil se, eller om vi velger å forbli blinde. For om vi velger å se så må vi gå ut over de to begrepene sannhet og rettferdighet. Da må vi gå inn i begrep som både moral og etikk. Det vil og utfordre oss selv i den forstand at om vi, når vi velger å se oppdager løgn, så er det kan hende vår egen livsløgn vi oppdager. Er vi rede til å se den.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.