Pappa, jeg lover

Det er en sterk setning dette, og det er en setning som mange av oss voksne hører titt og ofte fra våre barn. Men samtidig er det ikke bare barn som bruker denne setningen. Vi voksne er og svært flinke med å bruke denne setningen i ulike situasjoner.

Når sant skal sies, og det gjelder i realiteten både barn og voksne, så skjer det at vi alle må love igjen og igjen, da det skjedde ting som gjør at det som vi lovet ikke ble gjennomført. Når det gjelder barn så kan vi se på de og si at det nytter ikke hva du lover osv. Vi voksne har muligheten til å straffe med ulike sanksjoner. Hva så med alle lovnader og de påfølgende unnskyldninger som vi voksne har når vi ikke holder vår lovnad?

Jeg vil komme med en ny måte, (muligens klargjørende) å se ordet LOVA på siden vi er så snare med å bruke det

L:            Lærdommen som vi har og ikke minst den lærdommen som vi vil og bør få som en konsekvens av det vi lover.

O:           Ordet sin verdi og hvor verdifullt og forpliktende ordet er, kan og skal være for oss alle

V:           verdien av det som blir lovet kan vi se og ta inn over oss det

A:           Ansvaret vi får og tar når vi lover noe. Er vi klar over det og er vi villig til å ta det ansvaret????

 

Tenk over dette før du i fremtiden lover noe

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.