Stigma i skyggen av lyset

Eldre historie som legges ut nå:

I går kveld var det lyn og torden på Haugalandet.

Det ble å trekke ut kontakter og tenne stearinlys.

 

Når en da sitte med de små, i desember og en har tent lys, får en mange tanker.

Ja det å tenne lys kan romme savn, dyp respekt og varm takknemlighet for gode minner over både det som har vært og det som er. Ja samtidig som ett lys kan få oss til å minnes, kan det og gi varme, næring og håp for det som skal komme.

Samtidig får eg en tanke om lysets flamme som så forsiktig og vart strekker seg mot taket. Det er nesten som om lyset vil forsøke å finne seg en veg ut av huset, og videre opp mot himmelen. Det kan da sees som om lyset har styrke til å lyser opp og være lys for flere. Ja for det er mange som er havnet utenfor og sitter i mørke i dagens samfunn.

Men hva er det som skjer med de som faller utenfor i vårt samfunn i dag. Jo de får ofte en sterk kjensle av stigma.

S-T-I-G-M-A – seks små bokstaver som handler om å være merket, satt utenfor, uren, farlig, du blir nesten ansett som en ”spedalsk”. Det virker som om det absolutt er best å holde en viss avstand.

For å bekjempe stigmatisering og diskriminering, må vi starte med å ransake våre og samfunnets totale holdninger.

Vi må være villig til ¨å stille spørsmål med ikke bare samfunnet, men og vår egen likegyldighet, fornektelse, frykt og intoleranse mot alle som faller utenfor den aksepterte normen og havner i mørket.

La oss leke litt med dette ordet STIGMA

SAMFUNN: som tar ansvar for alle, og der vi alle er en del av samfunnet. Her igjennom må vi iverksette

TILTAK: som bidrar til

INKLUDERING av alle, og som er preget av

GODHET fra alle, og der alle evner å

MOTIVERE seg og føle felles

ANSVAR for hverandre.

 

Ser du lyset

Jeg ser lyset blafre og skinne

som et rovdyrs sultne pupill.

Det er på leit og vil finne

de som prøver nattens store spill.

 

Det blafrer over de som ligger

mens andre sparker og slår.

Og i utkanten det ser folk som tigger

og hun som spriker med sine lår.

 

Det ser de seende som ikke såg

og de hørende som ikke hørte.

For ingen lika i gaten såg

og hvem som kniven kjørte.

 

Som zombier de vandrer og går

de aller, aller fleste.

For så lenge de selv lyset får

så til helvete med sin neste.

 

Men når så morgenrødmens gudinne

atter kryp opp på ny.

Vil blind og døv sine sanser finne

og hykle om volden i sin fine by.

 

Men siden det koster å reparere

det som i natten skjer.

Så lar vi heller lysene slukket være

siden alle på den tiden blinde er.

 

 

Jeg har ett håp om at vi skal alle evne å se, og tenne ett lys for verdigheten til hvert enkelt menneske

 

V             våge

E             Erkjennelsen

R             respekten

D             Dialogen

I              Innlevelse og innhold

G             Glede og galskap

H             Helhet

E             endring og muligheter

T             Tru og håp

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.