Vår velferd i lys av kapitalismens ideolog Adam Smith

Når vi som oftest hører og snakker om Adam Smith er det hans bok om «Nations velstand» fra 1776 som trekkes frem. Her forsvarer han ideen om at de som jobber for å tjene mer penger selv bidrar til felles velstand. Dine handlinger kan ha gode konsekvenser for samfunnet, selv om du bare tenker på deg selv. Men Smith stoler ikke på dem som sier at de opptrer på vegne av alle:

«Jeg har aldri sett mye godt komme fra folk som hevdet å handle for det felles beste», skriver han i «Nations velstand». Han feirer det frie markedet og lanserer begrepet «den usynlige hånd», som sikrer at det er til alles økonomisk fordel hvis hver enkelt gjør sitt beste i sitt eget felt.

Men Adam Smith har skrevet et annet mesterverk og, «Teorien om moralske følelser». Her hyller Smith samfunnet som politisk fellesskap og vise at vi mennesker er forpliktet til hverandres lykke.

han skriver:
«Alle medlemmer av det menneskelige fellesskap trenger hjelp fra andre, og alle er på samme måte utsatt for hverandres utskeielser.» Dersom innbyggerne i samfunnet oppmerksomme på hverandre og hjelper hverandre, vil samfunnet ”blomstre og være lykkelig.»

Det beste samfunn er ifølge Smith, der hvor vår omsorg for hverandre er preget av raushet, kjærlighet og takknemlighet. Samfunnet vil fortsatt fungere, men det ville være et mindre fornøyd samfunn, om vår omgang med hverandre bare ble styrt av handel og hva som er bra for oss selv. Og samfunnet ville falle fra hverandre hvis vi bare gjorde det som passet oss selv og fulgt våre egne lyster.

En annen viktig innsikt i boken er at møte med andre er i seg selv siviliserende. Hvis vi går alene med vårt sinne, kan det vokse sterkt i våre hoder, og vi kan dermed miste vår egen balanse. Men dukker det så opp en venn, og vi forklarer vårt sinne, vil vi plutselig gjenvinne balanse. Vi tar oss utover våre egne følelser når vi møter andre.

»Tilgang og samtale er det mest effektive middel for å gjenopprette balansen i tankene, hvis du har en eller annen gang vært så uheldig å miste dette,» skriver Smith.

Samtalen betyr at vi forklarer oss og dermed ser oss selv utenfra. Når vi konstruerer den fremmedes blikk på oss selv, kommer vi i forbindelse med helten i Smiths moralfilosofi, ‘den upartisk observatør’:

«Mannen i interiøret, den abstrakte og ideelle observatør av vår atferd og følelser, må ofte vekkes og minnes på sin plikt ved at en virkelig observatør har kommet.»

Den upartisk observatør er en stemme inni oss som forteller oss hva som er rett og galt.
Smith påpeker at en kan ikke kontrollere folks atferd ovenfra. Samfunnet er ikke et sjakkspill der du kan flytte rundt bitene som du vil. Smith bemerker imidlertid at bitene så å si, har sitt eget liv og bevegelsesmønster.
Jeg forstår hvorfor kapitalistene har lagt sin elsk på hans bok om «Nations velstand».

Det jeg ikke forstår er hvorfor evet motstandere av kapitalismen ikke har klart å sette mer fokus på Adam Smith sin første bok «Teorien om moralske følelser.

Årsaken til at jeg stiller spørsmål om dette er at det synes som om særlig finanssektoren har sikret seg en voksende utenomparlamentarisk makt og kraft, der de nesten kan sies å styre regjeringenes økonomiske politikk.

Etter mange år, ja generasjoner, hvor hver generasjon av de ansatte har opplevd større velstand, større sikkerhet og sterkere rettigheter, opplever vi nå hvordan tillit i arbeidsmarkedet blir underminert av såkalte økonomiske reformer.
De signal som nå fremkommer burde være en vekker for mange. Dette siden så mange både i næringsliv og blant ulike politikere er så klar på at kapitalismen og private næringsliv kan dekke mer i vårt samfunn. Resultatet vil dermed bli at de siste skanser av demokratisk innflytelse på det økonomiske området svekkes. Ønsker vi en offentlig sektor som er som en selvbetjent matbutikk, der eierne kan tjene hva de vil uten demokratisk kontroll.

Dersom det er dette som skal være løsningen vi aksepterer, så må vi og ta inn over oss att det er mange steder de ikke vil få det same tilbud som i større områder.

Totalt sett vil det slik jeg ser det bli slik at vi aksepterer i så fall at noen bygger sin rikdom og egen velferd med grunnsteinene fra tidligere generasjoners slit.

Dersom dette skal bli resultatet kan det tyde på at det er få som har tatt lærdom av Adam Smith sin første bok

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.