Når en stemples og stempler andre

Mange har opplevd å bli satt i bås, enten som enkeltpersoner eller som gruppe. Du eller dere må bare ikke kommer her og tro dere er noe, eller at dere er noe verd er ord mange har fått høre. Mange nevner da Janteloven, for vi snakker ofte om janteloven her i landet. Og selv om noen sier den er død og begravet, så synes den å fungere meget godt. Da jeg har problem med å se at den sto opp etter evt. begravelse må jeg heller si at jeg tviler på at en fikk den i jorden på skikkelig vis.

Janteloven

Du skal ikke tro at du er noe.

Du skal ikke tro du er like meget som oss.

Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.

Du skal ikke tro du vet mer enn oss.

Du skal ikke tro du er mer enn oss.

Du skal ikke tro at du duger til noe.

Du skal ikke le av oss.

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Når jeg leser disse reglene til Sandemose så er det utrolig så gjennkjennbare de er når jeg ser på den argumentasjonen som dere bønder møtes med.

Dere blir snakket ned av mange, med beskjed om at de med sin utdanning eller profesjon vet best. Dette kaller jeg maktmisbruk og det er noe jeg ikke kan akseptere. Samtidig virker det som om den forbaska janteloven er smittsom, for det synes som om den og angriper bøndene selv.

Når det nå er usikre tider, og det kan synes som om en står foran et veiskille, da kommer det ord og utsagn mot yrkesbrødre som er faretruende nær janteloven. Dette er nedbrytende i sin verste form.

 

Kan ikke det være ett mål å ta frem en antijantelov og gjøre sitt beste for at den skal få levelige kår.

  1. Du skal tro du er noe.
  2. Du skal tro du er like meget som andre.
  3. Du skal tro du er klok.
  4. Du skal tro at du kan bli enda bedre.
  5. Du skal tro at du vet.
  6. Du skal tro du kan bli enda mer.
  7. Du skal tro du duger.
  8. Du skal le.
  9. Du skal vite at noen bryr seg om deg.
  10. Du skal vite at du har mulighet til å lære andre noe.

En ting er at dere bønder har ytre motstand, men i en slik situasjon er det særs viktig å ikke gi grobunn til indre motstand, da det lett og kan gi mat til det kjente bygdedyret.

I den sammenheng vil jeg vise til hva en jente skrev om bygdedyret: Bygdadyret er det uvitende og enfoldige som så lett kan ødelegge alt for noen. Bygdadyret liker ikke at du skiller deg ut, det liker ikke at du gjør noe bra, det liker enda dårligere at du gjør noe dårlig. At mennesker ikke er perfekte og kan feile, det har gått bygdadyret hus forbi. Bygdadyret tenker mest på seg selv. Det bryr seg ikke om hva andre føler eller tenker.

Jeg blir trist når jeg leser en slik betraktning fra en jente, men jeg frykter og at hun pirker i noe som er både sårt og kan hende har noe sannhet i seg.

Jeg er selv bygdegutt og stolt over det. Samtidig kan jeg si at det som har skjedd i bygdene lever lenge, både på godt og vondt (helst vondt). Det kan synes som om tilgivelsens klokke går seint i mange sammenhenger. Her er en jobb for oss alle der vi må tenke over hvordan og hvor vi skriver historiens ord

I den sammenheng kan denne historien illustrere det godt

Å skrive i sand eller stein

En historie forteller at to venner gikk i en ørken. På ett tidspunkt under turen, begynte de å krangle, og den ene gav den andre en skikkelig lusing. Han som fikk lusingen, følte seg såret, men uten å si noe, skrev han i sanden:
«I dag gav min beste venn meg en lusing i ansiktet»
De fortsatte å vandre til de fant en oase, der de bestemte seg for å bade. Vennen som hadde fått lusingen, holdt på å drukne, men vennen reddet ham. Da han hadde kommet seg, skrev han igjen, men nå i stein:

«I dag har min beste venn reddet livet mitt»

Vennen som hadde gitt han både lusing og i neste omgang reddet livet hans, spurte da. Når jeg slo deg – da skrev du i sanden, men nå skriver du i stein. Hvorfor?

Den andre vennen svarte: «Når noen sårer oss, da skal vi skrive det i sand. Der kan vindens tilgivelse slette det ut. Men når noen gjør noe godt mot oss skal vi skrive det i stein, der ingen kan slette det ut.

Jeg tror mange av oss bør lære å skrive våre sår i sand og gravere vår lykke i stein.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.