KRISE, FARE OG KAN HENDE MULIGHETER

I dag hører vi hele tiden om kriser. Vi får høre om klimakrise og fordelingsproblem i verden. Vi ører om krise i arbeidslivet, der folk mister jobbene da fabrikker går konkurs, blir nedlagt, eller blir flyttet. Vi hører om børskrise der store verdier forsvinner.

Men hva gjør vi når vi daglig hører om alle krisene der ute? Jo de fleste av oss har mer en nok med det daglige rundt oss og velger å tro/ønsker at krisene skal forsvinne. Vi vil ikke eller orker ikke bli involvert.

Samtidig er vi involvert hele tiden. Jeg kunne snakket dagen lang, om hvordan alle de krisene som er der ute, påvirker oss hvert minutt, men lar det være i dag. Jeg går heller nærmere og peker på det de fleste av oss tenker på når vi opplever krise personlig, nemlig livskriser.

Alle som har levd en stund kjenner til at livet kan by på ulike kriser. Det er ikke sikkert at det du får er det du drømte eller håpet å få. Noen ganger har krisen bygget seg opp, andre ganger kommer den brått. Krisene her kan være samlivsbrudd, plutselig sykdom, eller måtte forholde seg til død.

Vi blir da i slike situasjoner konfrontert med grunnvilkårene i eget liv: dødelighet, frihet knyttet til valg og ansvar for eget liv, mening og meningsløshet, og ikke minst den eksistensielle ensomheten.

Gir krisen noen mening? Er det mulig å leve i frihet i en situasjon som ikke kan endres eller kontrolleres? Hvordan er mitt forhold til døden eller til andres død?

Kriser kan medføre at livet blir annerledes, noe som gjør at en må revurdere sin livssituasjon og ta nye valg.

Kriser kan faktisk gi en person skjerpet eksistensiell våkenhet og ansvarliggjøring. Kriser kan og bidra til at noen våger møte livet på en annen måte, og stille seg selv viktige livsspørsmål.

Som arbeider i helsevesenet hører og kommer vi ofte bort i mennesker som er i krise, og trenger hjelp.

Ofte peker vi og snakker vi om årsakene, men jeg er etter hvert blitt mer og mer opptatt av hele bildet, ikke minst å stille spørsmål hvordan.

Her føler jeg at en og kan være bevist hva en sier om krise på kinesisk. Da kineserene skulle lage ord for krise, slo de sammen tegnene for fare og mulighet. Signalet her var at krise ikke var en tilstand, men et fenomen som krevde handling

Kan på en måte si at en er handlingsorientert, men ikke slik at en mister relasjonen.

En bør kan hende stille seg noen spørsmål vedrørende de kriser som oppsto/oppstår

1         Hvordan oppstår kriser?

2         Hva er forholdet mellom opprinnelsen til krisen og mulighetene for å          kunne forutsi og behandle krisen?

3         Hva er forholdet mellom kriser, stress og sykdom?

4         Hvordan gir krisen seg utslag, og hvordan utvikler den seg?

5         Hvordan løser ulike mennesker sine kriser?

6         Hvordan virker samspillet mellom formell og uformell krisetakling til           å frambringe positive kriseløsninger?

 

Mange av oss like ikke å stille slike spørsmål. Vi vil helst ha problemet løst med en gang. Kan og beskrives som å feie ting under teppet, ikke snakke om det, tabu osv. En annen ting er øyeblikkets situasjon når en krise skjer og alle bare må snakke om det.

Med bakgrunn i de kriser som jeg ser, hører og opplever hver dag i min kontakt med mennesker velger jeg å definere krise og grunnlaget på følgende måte

KRISE

 

K OMMUNIKASJON

RELASJON

INNVOLVERING

SAMARBEID

ENDRING

 

Les her første bokstav loddrett så så ser dere budskapet. Jeg ber alle tenke over hvert ord her og stille spørsmål, både til seg selv og de nærmeste.

For eksempel ved samlivsbrudd: Hvor sviktet kommunikasjonen? Hva skjedde med relasjonen? Hvor ble det av følelsene og innvolveringen? Hvor er samarbeidet? Og hva skjer nå videre med endring osv

Som en ser så er det her linjer til det kinesiske og handlingsalternativet, men uten å miste det menneskelige.

Jeg pleier si at det er ikke behov for å grave en grav om du skal plante en løk. Med det mener jeg at vi muligens har en tendens til å lage ting større og mer dramatiske enn de er. Da vil både hjerte og hjerne koke over.

Det nytter ikke alltid å tro at alt løser seg med engang, eller at en får det fulle og hele svaret hvorfor med engang. Noe blir i sekken og så får en søke ny løsning neste dag, men en lever.

 

Ryggsekk

 

Natta kjem smygende

og har sin tunge ryggsekk med.

Rundt nåver og stengte dører

så vi dens innhold skal få se.

 

Ja vi har ledd og vi har grått

og mang en gang jaget henne vekk.

Særlig når vi ikke klarte vekta

av hennes tunge sekk.

 

Da ga vi i redsel ho sekken

etter å ha snørt den så hastig att.

Og kravla mot soloppgangs lyset

i håp om lettere vekt den neste natt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.