NETTVERK

NETTVERK

NETTVERK

 Når jeg ser den kalde is

jeg får en refleksjon.

For isen gir jo ett bilde

av samfunnets nye nettverks relasjon.

Før var nettverk og relasjoner

noe som stødig fulgte slekters gang.

I dag synes vi å være prisgitt

det virtuelle og nettets pulserende sang.

Vi samler oss venner

i nettsamfunnets digitale port.

Og er raske med å blokkere

de som kommer til kort.

Vi treng det store nettverk

slik at alle skal se.

Her er det en som er inne

og svært så viktig e.

Men er det nettverk vi skaper

på dagens internett.

Så varig som det som var

da vi møttes og ble sett.

I dag ser jeg nettverk

som en akademisk situasjon.

Mens vi før nettverket oss

gjennom vårt lands sivilisasjon.

Men samfunnet har skapt en dårlig konstruksjon

når nettverk blir en akademisk teori.

For lik det frosne vann

vil det liten varighet gi.

Når jeg i teksten sier at nettverk er blitt en akademisk situasjon, er det noe som er svært alvorlig, og som mange må tenke over. Mange ganger kommer det fagfolk som er høgt utdannet, og forteller om sine teorier og modeller. Det er for så vidt ingenting galt med modellene eller språket, men når budskapet frem?

Min påstand er at skal en lykkes i samhandling med praktikere slik som bønder er, så må en evne å bruke nettverksbegrepene som verb, heller enn som substantiv. Det nytter ikke bare snakke om nettverk, da det som dere bønder trenger er folk som vil nettverke.

De må forstå landbrukets situasjon, og møte bonden med både erkjennelse og anerkjennelse

Erkjennelse forbindes oftest med sannhet eller ærlighet og det å gå i seg selv ta inn sider ved seg selv som kanskje ikke er så behagelige. En kan muligens si at det å erkjenne er å gi seg selv lov til å komme nær og bli kjent med det som er. Erkjennelse er ikke noe lettvint eller lettkjøpt. Det er en prosess som krever tid, både følelsesmessig og tankemessig. Den lar seg ikke kjøpe, men må skapes, utvikles, leves og ivaretas av hvert enkelt individ hele tiden.

Ser vi anerkjennelse ifht. erkjennelse, må vi først se på forstavelsen: An betyr å stå bi. Hvem er det i så fall som står bi og hvem er lojal? Er det jeg, den andre, eller begge? Hva ligger det i å stå bi, eller å være lojal i forhold til en annens opplevelse

 

Søren Kierkegaard har beskrevet dette på en meget god måte:

 

 

”Hvis det i sandhet skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted,

må man først og fremmest passe på at finde han hvor han er og begynde der.

Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. …

Dersom du ikke kan begynde således med et menneske at han kan finde en sand lindring i at samtale med dig om sin lidelse, så kan du heller ikke hjælpe han.

Han lukker sig for dig,

Han lukker sig inde i sitt innerste,

Og præk så kun for han”

 

Personlig har jeg definert sosialt nettverk slik, ikke minst ut fra dagens media situasjon:

 

En persons sosiale nettverk er de relasjoner han/ hun føler er relevante for sitt eget liv, uavhengig av hva andre måtte mene. Personens forståelse av relasjonene er ikke avhengig av de andre parters geografiske og/ eller strukturelle plassering, ei heller hyppighet eller varighet av relasjonen. Det vesentlige er personens syn (forståelse) av hva som kvalitativt/ kvantitativt forefinnes i relasjonene.

 

Dette er noe vi alle bør tenke over

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.