SØVNLØS I SAMFUNNETS EDDERKOPPNETT

søvnløs

 

Søvnløs, jeg vandrer ut i den mørke natt. Jeg funderer, stiller spørsmål, men finner ikke svar, ikke denne natten heller. Jeg vil så gjerne ha svar. Ikke bare svar på hvorfor jeg ligger søvnløs, og hjemløs i mitt eget legeme. Nei jeg søker det store svaret, nemlig hvorfor. Når jeg ser ut i verdens ufattelige kosmos, blant de skinnende stjerner, tenker jeg at blant de skinnende stjernene skal jeg finne en sti som er vakker og fin, og der mine steg vil bli tonsatt med harpe og fiolin. Men jeg kommer aldri frem til den stien. Hvorfor gjør jeg ikke det? Der var det igjen dette hvorfor ordet, og fortsatt har jeg ikke noe svar på det. Men hvor er det så jeg som selv invitert gjest havner når jeg prøver å vandre da? Klarer jeg å komme på utsiden av hvorfor sfæren.

Kan jeg så rolig stå her og stille spørsmål om hvem som har skapt dette.

Er det en høgere makt og styrelse bak alt dette kaoset som jeg ser forefinnes her? Dersom det er en overordnet som står ansvarlig for dette, hvorfor har han tatt vår uskyld og vår sjels harmoni, eller har han ikke gjort det? Og dersom det finnes noe overordnet, hvorfor får vi ikke kontakt med han eller det. Vil han ikke snakke eller er det vi som ikke vil snakke?

Er det han som har gitt oss den angsten for livet som vi føler eller er det vi selv som skaper angsten? Ja vi føler og kjenner redsel i hele vårt legeme. Vi sier her er vi, dette er meg og så langt rekker jeg og kommer jeg til å være. Ja vi ser og kjenner det fysiske, men stiller spørsmålet hvorfor. Ja hvorfor suger vi til oss alt og prøver å gjøre alt til en del av oss selv. Hvor begynner jeg og hvor slutter jeg er spørsmål som vi stiller.

For å klare å takle disse spørsmålene og vår søken etter svar, søker vår sjel asyl i en mekanisk sfære. Vi ser mekanisk på alt som skjer rundt oss, krig, elendighet, død osv. Tilslutt ser og handterer vi også mekanisk hvert smil og berøring fra de som står oss nærmest. Ja, alt blir tilslutt bare egenskaper ved oss selv. Det blir bare vi selv som eksisterer og alle piler vender innover. Hele kosmos gir ett spøkelsesaktig ekko av vår egen stemme og oppfatning. Alt vi ser blir nakent. Ja trær og mennesker blir stående som nakne skjelett med avpillede knokler, og griner mot oss. Tilslutt blir dette synet og vår sansning så sterk, at vi kjenner vannviddets klør gripe etter oss. Ja det er litt av ett skuespill vi er med i.

Dersom vi ser verden som en scene og dette livet vårt som et skuespill, så har nå fremtidens forheng revnet. Viste vi i realiteten hva vi ville få se når dette revnet. Var vi innerst inne klar over det marerittet av endeløse gjentagelser som vi ville få se gjennom revnen i teppet. Viste vi at den musikken vi der vil få høyre er menneskehetens hånlatter over menneskets og individets krav til og om rettferdighet, og at denne musikken vil komme med full styrke når vi vandrer gjennom medlidenhetens port. Det er når vi ser alt dette, at de fleste av oss føler panikken komme. Da ser vi oss selv som prisgitte fanger i universets kosmos. Vi vil ikke inn på scenen og spille med i dette spillet sier vi, for vi veit at når dette spillet er over er det dødens sceneteppe som vil gå ned. Men allikevel går vi inn. Det kan ses som om vi er forutbestemt til vår egen undergang. Det eneste vi kan gjøre for å overleve lengst mulig i dette spillet er å redusere vår egen bevissthet og vår samvittighet. Det blir et kappløp med blodets hellige vilje. Og det er her og nå livets tragiske paradoks virkelig kommer til syne, nemlig den identiteten som vi skaper mellom livsmål og undergang. Bevisst eller ubevisst fortrenger vi det såkalla skadelige bevissthets overskudd, for å bli sosialt tilpasset og få det som kalles en normal livsførsel. Ja hele vårt liv er dermed som ett edderkoppnett, gjennomspunnet med fortrengningsmekanismer, både sosialt og individuelt. Spørsmålet er bare om vi er edderkoppen som spinner nettet eller fluen som blir eller vil bli fanget av nettet.

 

edderkoppnett

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.