TROR DU AT DU ER JESUS??

Noen reagerer nok på overskriften, men overskriften har sin årsak. På 90 tallet var jeg  næringsdrivende i Kvinnherad, og ble intervjuet av en journalist. Jeg forfektet de same tanker da som jeg gjør i dag vedrørende å bry seg om hverandre, oppførsel, moral, etikk osv. Journalisten kom da med spørsmål om jeg trodde jeg var Jesus. Dessverre var jeg feig/redd og bakket ut for den diskusjonen som jeg helt sikkert hadde tatt i dag.

Først må jeg avklare at jeg tror ikke at jeg er Jesus. For forholdet som vi mennesker har til Jesus, ikke minst kirkens glansbilde både i ord og bilde, er ikke mitt bilde. For meg er Jesus en rabulist og opprører.

Siden vi nå er i påsketider, så la oss tenke litt over hva historien sier Jesus gjorde. Da han palmesøndag kom ridende og ble hyllet som konge, så var han ikke som andre konger. Han kom på et esel. Han var ikke som forventet, og verre skulle det bli.

Da han dagen etterpå kom på tempelplassen, ble han rasende da han så at det hellige stedet var gjort til en marknadsplass. Han jaget alle som solgte og kjøpte, og sa at tempelet hadde de gjort til ei røverhule. Går en til grunnteksten i boka så ser en tydelig hvordan Jesus tar de svakestes parti. Han gir folk en ny mulighet når de har gjort feil, og han tålte ikke urett. Alt han forfektet kom fra et stort og bankende hjerte. Ja Jesus han vekket oppsikt da, og i sannhet vekker han oppsikt og skaper meninger i dag og. Jesus sa ting som folk la merke til, og mange ble rasende for det han sa.

Den milde fromme Jesus som vi i vår barndom har fått høre om, er i realiteten for meg svært fraværende. Jeg ser opprøreren, rabulisten, visjonæren og ikke minst en som er plaget med mange svingninger inne i seg selv. Samtidig som han hadde sine svingninger og tvil så sto han løpet ut. I dagens samfunn hadde garantert Jesus blitt innlagt og fått psykiatrisk behandling, ikke bare for egen del, men og som en beskyttelse for samfunnet. Du skal ikke lage bråk og uro. Jesus virket å være i konstant opposisjon til yppersteprester og andre geistlige, og kunne være både utålmodig og oppfarende i sine krav til sine medmennesker.

For den historiske Jesus stilte som leder krav både om moral og etikk til sine medmennesker.

Jeg er: er et utrykk som fremkommer fra Jesus mange ganger: Dette er et utrykk som beskriver en moden, selvsikker og balansert person. En person som er i tvil og usikker kan ikke bruke jeg er på denne måten. Når en sier Jeg er på denne måten har en opplevd og taklet motgang. Han må ha hatt evnen til å tenke gjennom den motgang han opplevde, for uten dette kunne han heller ikke blitt en leder.

Jesus kom og fra feil side av det gamle  Nazareth. Han brøt med det gamle romerske og greske slavesamfunnet. Han forbeholdt seg retten til å snakke til enhver forsamling. Han brøt med gamle kjønnsroller og fremmet kvinnenes sak.

Jesus var en synlig leder i motsetning til mange ledere av i dag.

Når jeg fra ett filosofisk grunnlag forfekter de verdiene som og Jesus hadde, nemlig moral, etikk, anstendighet og verdighet, da får jeg høre som nevnt det som journalisten spurte meg om: tror du at du er Jesus.

I dag kan jeg si at den samtalen hadde fått et annet utgangspunkt enn at jeg flirte det vekk.

Hvorfor skal jeg godta moralisering, når alt jeg forsøker å fremheve er gode moralske verdier. Særlig går mye av den moraliseringen vi har i dag utover de som erkjenner seg som troende, det være seg både kristne og muslimer og evt. andre trossamfunn. Da jeg ikke kan bekjenne meg personlig til noen av disse, lar jeg den diskusjonen være.

Jeg vil heller ikke gå inn i de ulike typer etikk vi har, som plikt, konsensus og konsekvensetikk.

Jeg vil heller påstå at den etikken vi lever etter i dag, er like situasjonsbestemt og skiftende som værmeldingen hver dag. ‘Situasjonsbasert etikk’ er best klargjort i Aldous Huxleys bok ‘Brave New World Revisited’. Han identifiserte destruksjonen som det primære mål til denne nye etiske tenkning. Han skrev: «… en ny Sosial Etikk erstatter vårt tradisjonelle etiske system – systemet i hvor individet er det primære og det sosiale hele har en større verdi og betydning enn sine individuelle deler og der  rettighetene til kollektivet tar forrang foran rettighetene til enkeltmennesket»

Men ‘Situasjonsbasert Etikk’ er ikke nytt. Det er gammelt tankegods bibelen og tar for seg. Profeten Esaias ble beveget til å skrive om dette systemet i år 740 før Kristus. Han skrev: «Woe into them that call evil good, and good evil, that put bitter for sweet, and sweet for bitter».

‘Situasjonsbasert etikk’ kaller ondt godt og godt for ondt.

I dagens samfunn er det viktig å tenke over at det er få som liker ordene uønsket eller ubehagelig, da de i neste omgang kan og vil medføre forpliktelser når en må foreta evt. valg. Det virker som om regler og klare grenser ikke er nyttbare og skal viskes ut. De som trekker frem det oppfattes ofte som trangsynte, intolerante og som maktmisbrukere. Dagens situasjonsbestemte etikk kan da og sees som en motsats til det ”politiske korrekte” i mange mellommenneskelige sammenhenger.

Kan noe av årsaken ligge i den kultur vårt postmodernistiske samfunn preges av; slik som relativisme og egoisme. Er det slik at vi gjør det vi må for å ”vinne”? Businessmennesker spesielt jobber ofte for å vinne gjennom oppnåelse og suksess. Det er det som gir penger i kassa! Men mange mener også at de må velge mellom å være etisk bevisst og det å vinne

En som har definert dette bra er Professor Joseph Fletcher.  Han sa: «..for me there are no rules – none at all….. …anything and everything is right or wrong according to the situation – what is wrong in some cases is right in others … … a situationist would discard all absolutes except the one absolute: always to act with loving concern

Den situasjonsbestemte etikken har spredt seg raskt til utdanningsinstitusjoner verden over, og har siden 1960 blitt en norm for sosial adferd og oppførsel. Etter å ha spredt seg raskt gjennom verdens institusjoner for utdanning, kompetanse, religion og styresett så har den nå penetrert et nytt område – the business world! Resultatet er vår etiske situasjon i dag”.

Resultatet er etisk kaos. Alle har sin standard, som endrer seg fra situasjon til situasjon. Og denne adferden oppmuntres i noen av verdens mest anerkjente utdanningsinstitusjoner. University of Michigan tilbød et studium med tittelen ”The Ethics of Corporate management”. I studiebeskrivelsen stod det: “Dette studiet er ikke opptatt av personlige moralspørsmål, som ærlighet og sannferdighet. Det tas utgangspunkt i at studentene på dette universitetet allerede HAR formet sine egne standarder på disse områdene…”

Med andre ord; uansett hvilken standard vi ønsker å bruke, så er det greit ut fra dagens situasjon.  Trekker vi dette videre, vil det si at alle moralske verdier er situasjonsbetingede og relative. Situasjonen avgjør hva som er rett og galt, og siden situasjoner forandrer seg hele tiden, så vil hva som er riktig i dag kunne forandre seg i morgen. For å bruke bilde fra religionen så har vi i stedet for å ha en gud, gitt oss selv guddommelig status. Det blir vi som bestemmer hva som er rett, når det er rett og hvor det er rett.  Dette står grell kontrast til at før var våre beslutninger styrt av etikk, nå synes etikken styrt og basert på våre handlinger.

Dr. Arthur E. Gravatt, M.D. definerte dette i det vitenskapelige magasinet ‘The Siecus Circle», s. 38:

«….moralsk oppførsel kan variere fra situasjon til situasjon. Oppførsel kan være moralsk for en person og ikke for en annen. Om en handling er moralsk eller umoralsk avgjøres av ‘law of love’; det er den utstrekning i hvilket kjærlighet og omsorg for andre er en faktor i forholdet«.

Spørsmålet er bare: HVA er kjærlig omtanke (‘loving concern’), og hvem er gitt makten til å definere dette?

Realiteten slik jeg ser det er at vi opplever kaos alle sammen, og mange mister ikke bare retning men og adressen. Vi er ”hjemløse og villfarne”, som Hans Børli sier det i et av sine dikt: Ett er nødvendig i denne vår verden av hjemløse og villfarne: Å ta bolig i seg selv slik at mennesker ute på veiene kan se lys i dine øyne.

Her kommer vår selvopptatthet og egoisme inn. Pleier vi vår selvopptatthet og gir lite til andre, får vi lite igjen. Gir vi mye til andre, får vi mye igjen.

Den beste form for selvopptatthet er å glemme den. Det er ved å gi at man får. Da blir man en forpliktende del av et fellesskap. Det er kanskje i møte med andre man kan finne et svar på hvorfor.

Dette bringer meg tilbake til den rufsete Jesus som skriften forteller om. Han som gjorde opprør og stilte krav. Jeg liker han. Faktisk så er det ganske rett når han blir fornektet i dagens skole og i det materialistiske eventyret av i dag.

For den Jesus som historien reelt forteller om hadde røsket opp i oss alle sammen. Han hadde stil krav og forlangt forandringer. Jeg tror de fleste har behov for disse forandringene.

Det er godt mulig mange reagerer på det som jeg skriver og er dypt uenige. Det er helt i orden, da jeg har bestemt meg for å være rabulist, vise stor sinn, og godta at de har feil.

2 kommentarer til «TROR DU AT DU ER JESUS??»

  1. Først; takk igjen for at du deler dine tanker og betraktninger med oss ! Hvis jeg forstår deg rett, så kritiserer du det moderne mennesket for å være blottet for etikk og moral, og der er jeg helt enig med deg. Vi har fjernet oss langt fra felles etiske regler for medmenneskelig oppførsel. Uten å være personlig kristen – eller religiøs i det hele tatt, tror jeg vi ville ha godt av å hente frem de ti bud fra glemselen og leve etter dem. De rommer vel egentlig alt det vi trenger og mangler…?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.