Landbrukets kamp mot liberalismen og markedskreftene

Jeg har skrevet noen tanker om Liberalismen, markedet og begrepet salg i tidligere innlegg. Der pekte jeg mer på oss som mennesker og fra både offentlig og privat sfære.

Jeg vil nå trekke det inn mot det som gjelder landbruket. Den liberale markedsøkonomiens credo er at produsenter skal ha tilgang til alle markeder, og konsumenter skal ha tilgang til alle produkt. Hva som blir konsekvensen i det lange løp er ikke så nøye.

At jeg peker på dette har sin årsak i den handelsavtalen som søkes realisert, nemlig TIPP. Lover og regler som beskytter miljø, helse og arbeidsmiljø kan bli gyldige, og føre var prinsippet kan bli ulovlig.

Dersom USA får det som de ønsker, vil ingen land under avtalen kunne innføre ny og strengere politikk på for eksempel GMO-området, uten at det anses som vitenskapelig bevist at de aktuelle reglene er «nødvendige». Kravet for å kunne innføre eller beholde en lovregulering, vil bli at regjeringer kan bevise at det aktuelle produktet er skadelig for folk og natur, i stedet for at produsenten må bevise at produktet ikke er skadelig. Investorbeskyttelse er kjernen i TTIP. I internasjonal rett, som i Verdens handelsorganisasjon (WTO) er det i utgangspunktet kun stater som kan gå til sak mot andre stater. Men i TTIP skal også den såkalte «investor-stat-tvisteløsningen» innlemmes. Den forplikter regjeringer i EU til også å la utenlandske selskaper få lov til å utfordre nasjonalt lovverk. Gjennom TTIP vil altså utenlandske investorer få en egen ordning der de kan klage på demokratisk vedtatte lover og regler for miljøhensyn og forbrukerrettigheter. Hvis Norge tilslutter seg avtalen – i tråd med regjeringens strategi, vil det samme gjelder for Norge.

Her føler jeg for å gå litt tilbake i historien. Tenk bare hva den amerikanske presidenten Woodrow Wilson sa: Ettersom handel ignorerer alle nasjonale grenser og produsentene insisterer på å ha verden som marked, så må nasjonenes flagg følge dem og inngangsdørene til de nasjonene som er stengt for dem blir slått inn (battered down). Innrømmelser som er oppnådd gjennom finansinstitusjonene må beskyttes av statens ministre, endog med den konsekvens at overhodet i de uvillige nasjonene, om nødvendig, blir satt til side i prosessen. Kolonier må opprettes slik at intet nyttig hjørne av verden blir oversett eller forblir ubrukt.

Når markedet hele tiden søker vekst, og når markedene krysser seg selv, vil du uansett hvor rik du bli, aldri bli rik nok. Dette kan og kalles grådighetskulturen som vi er fanget av i dag. Når markedskreftene fremstiller verden av i dag som en global slagmark, uten geografiske grenser, da må i sannhet hver nasjon kjempe for sin identitet.

I utgangspunktet så måler hver nasjon sin suksess og fiasko med de skalaene som råder i markedet. Dette gjelder både med tanke på økonomisk vekst, stabilitet, utdanning, velferd osv. Hvert land kan da prøve og feile innad egne grenser, og andre kan ta lærdom av dette. Når markedet blir så sterk og rådende aktør at de i realiteten er i ferd med å båndlegge de nasjonale interesser, da skaper ikke markedet frihet. Selv om utgangspunktet og mantraet som synges er frihet i utgangspunktet, så blir resultatet ulikheter i endepunktet.

Det er her verdt å merke seg setningen «All animals are equal, but some animals are more equal than others». Fra Orwell sin bok. Det virker som mange av oss kjenner eller bør kjenne oss igjen i den setningen. For uansett hvor mye jeg har, kan jeg alltid få mer, bedre, og nyere ting hører vi fra markedet, og vi forsøker å etterleve det. Jeg tror nok at intensjonen om frihet og marked hadde de beste intensjoner. Kan si det på same måten som at vegen til helvete er brolagt med gode intensjoner.

For realiteten er at markedets jakt på rikdom skaper rikdom, for noen, men fattigdom for desto flere. Markedets jakt på kortsiktig rikdom gir oss og miljøproblemer, ikke bare i nuet, men som udetonerte bomber til våre barn. Til nå synes det som om i konflikten marked og miljø så har miljø støtt blitt taperen. Jeg tror mye holder på å snu. Folk er rasende, redde, fortvilte og i dag ser folk på det norske landbruket og det mangfoldet som dere viser, som noe av det beste som finnes.

I realiteten er dere og det mangfold dere viser, en sterk motvekt mot de kreftene som vi utsettes for daglig. Ordet mangfold har alltid vært ett nøkkelord i norsk landbruk. Mangfold vil sikre at det er plass til alle, både store og små. En har ivaretatt ikke bare enkelte landsdeler, men utnyttet hele landet og arbeidet på lag med dyr og natur.

Men dere bønder har og blitt presset av markedet og hva vi forbrukere krever og vil ha. Personlig håper jeg dere bønder vil utfordre oss forbrukere til en verdidebatt. Målet må her ikke bare at vi som forbrukere skal forstå balansen i naturen og verdien av gode produkt, og hva ting reelt koste. Nei en må og ha som mål å skape en felles ledestjerne for alle de dyktige bønder som vi har i landet. Den skal ikke da bare lyse for å gjenopprette vegen, men og stolthet og entusiasmen som markedet og vi forbrukere nesten har knekt hos mange av dere.

Dere kan vise oss forbrukere både god dyrevelferd, matsikkerhet og godt miljø, ikke bare for dere men for oss alle. Jeg håper vi er villige til å ta mot den lærdommen dere kan gi oss

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.