ENSOMHETEN BAK DE USYNLIGE GJERDE

Da jeg er oppvokst på gard, med mye stein, var det for meg naturlig å bruke stein som bilde for noen år siden. Jeg så en voldsom effektivisering i landbruket. Alt skulle bli større og mer lett drevet. Jeg sier ikke at dette var bøndene sin skuld, for jammen var det mange konsulenter som reiste rundt og sa en ku mer på båsen (jamfør gamle Bergensmeieriets folk).

For bøndene betydde det mer og mer dyrking og en forsøkte å gjøre det mer og mer lettvint. Mye av mantraet som en hørte var at en skulle få bedre tid med de investeringene en tok.

Personlig tviler jeg på om en fikk tid, det er vell heller tiden som tok bonden.

 

Det verste er at i den effektiviseringen som har kommet, har mange av de naturlige møteplassene som dere bønder hadde også forsvunnet. Før var det drøseplass med mjelkerampen, ved butikken osv.

I dag har en knapt tid å stoppe, og heller knapt tid til å gå bort til naboen, om han fortsatt bur og driver da.

Ja vi reiv ned, vi effektiviserte, men hva er gevinsten??????

 

Vi forbrukere får nok billig mat, men vil alltid kreve billigere

Spørsmålet er om vi ofrer helheten, landskap, distrikt og menneskeverd på vegen

STEINGARDEN

Minnes du steingarden, kjære nabo og frende,

den du fjerna for å skapa åpent lende?

Sjøl dens sammen rasing på begge sider,

var et minnesmerke over slit i eldre tider.

 Du minnes sikkert at kvar steingard hadde ei klove,

som du trødde over på din veg til naboens stove.

 Hvorfor kommenterer eg då med et visst savn,

gråsteinens mangel i rasjonaliseringens navn?

 Jau, det skal jeg si deg, på begge sider,

av et steingjerde frå forgagne tider.

 Gråstein og gamle murer vart nok revet ned,

men tenk over hva som kom i dens sted.

 Dagens situasjon er at vi ser naboens smerte,

mens vi betrakter det med et iskaldt hjerte.

 Vi hører naboens rop om hjelp og rettferdighet,

men snur oss vekk og ber han ordna opp i eigen elendighet.

 Så derfor ber eg min nabo og frende,

vær sann og ærlig når du kjem i åpent lende.

 La oss ikke møtes i mistroens navn,

tilby heller kjærlighet og vennskap i den åpne favn.

 Derfor har vi plikt til å rive de usynlige gjerda ned,

og la den kommende generasjon oppleve ro og fred!

 Da jeg skrev denne teksten var jeg bekymret, og når sant skal sies er jeg enda mer bekymret for landbruk og distrikt i dag.

Det skjer ting som tydelig viser at vi har presset landbruket og dere bønder for langt. Samtidig er det gledelig at det finnes så mange dyktige bønder som fortsatt har fremtidstro og våger å satse. Jeg vil påstå at det er ikke på grunn av samfunnet, heller på tross av. Jeg bøyer meg i støvet for den jobben dere gjør. Når nå påskehelgen snart er over, og for mange blir det en hektisk tid, husk hva som har vært mye fokus på siste tiden, nemlig å ta vare både på seg selv og andre.

Ta dere tid til fellesskap med naboen og venner det er viktig med den berømte kaffekoppen

For å sette dette inn i en sammenheng:

K kommunikasjon er viktig for oss alle
A ansvaret som tynger kan lett bli lettere om du har noen å snakke med.
F fortvilelse og sorg kan alle råkes av.
F felleskap og godt naboskap er da noe vi alle trenger.
E endring til det bedre kan da lett komme av en god kopp kaffe.

Så set gjerne kjelen på og del en kopp eller to med kaffe med din gode venn og nabo

nabokopp

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.