REGNBUEN

Jeg hørte på Nrk i går om den globale forandring. Det blir varmere, og naturen vokser tettere.

Som de sa så kan det være både positivt og negativt.

Leser så kontrastenes landskap om voksende kulde i vår behandling av asylbarna. Fortsatt krangler partene om forståelsen av avtalen. Venstrelederen går så sterkt ut at hun ovenfor en vanlig borger må sende beklagelse.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Venstre-lederen-i-e-post-Om-du-fortsetter-a-lyve-og-sverte–7987276.html

Jeg må innrømme at når nå mange henviser til Utøya, og den tragedien som skjedde så får jeg betraktninger.

Rett etter det skjedde skrev jeg teksten regnbuen, da jeg følte det var massesuggesjon, og jeg fryktet det ville komme liten forandring i den egoistiske tenkemåten som råder. Jeg kan ikke se at min frykt var ubegrunnet

regnbuen

Regnbuen

Vi sang om regnbuen

da landet vårt blødde.

Og vi gråt i smerte

over de unge som dødde.

Ja regnbuen gav oss

samhold og solidaritet.

Og gjennom hele landet

vi sang i kjærlighet.

Om smerten var stor

gav det og håp for vårt land.

Når knyttnever møtes

med kjærlighetens åpne hand.

Den gang gav regnbuen våre hjerter

det varmeste lys.

Og i fellesskapets fargeprakt vi strålte

men i dag sitt mange å frys.

For mange var bare regnbuen

en emosjonell melodi.

Og når sangen var slutt

var og stunden forbi.

Mange tok da sin regnbue

og i is de stengte han inne.

Å der stråler han ut sin bønn

måtte de fellesskapets varme finne.

Mon tro om den globale varmen som de snakker om, og evner å smelte isen i våre hjerter. jeg bare lurer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.