NORGE MÅ, KAN OG SKAL PRODUSERE MEST MAT MULIG SELV

Mens jeg sitt å super på min kaffi, tenker jeg at sannelig er det mye en kan bli deprimert over om en er så syndig å se på nyhetene.

Vi kan trygt si at vår klode er i ubalanse, der naturkreftene sin villskap kommer sterkere og sterkere mot oss. Noen plasser får de mer tørke enn tidligere, mens her i landet kommer det stormer og flaumer som er større og kraftigere enn før.

Samtidig som markedskreftene signaliserer at skal en klare seg så må en bli større og større, så øker problemene med matproduksjon i mange land. Noen får det kan hende bedre, men desto flere får problem.

Herunder virker da setningen alt påvirker alt sterkt inn. For når folk er utrygge og ikke får næring så er det og medvirkende årsak til mange av de problem som øker så sterkt i verden i dag. Vi ser kriger og flyktninger strømmer som vi knapt har sett.

Nå er det så gale at regjeringen tar hastemøte og alle partiene skal i fellesskap enes om å sende båt for å plukke opp flyktninger.

I neste omgang vil mange av de som da er plukket opp, komme til Norge.

Jeg tror at nå er tiden for mange å slutte med politiske dogmer og snikk snakk, og heller se på realpolitikk

Nå bør alle som er engasjert i politikken snart stille seg konkrete spørsmål om både natur, miljø og matproduksjon

Har vi en global situasjon som er faretruende og skapt av mennesker.

Kan den reverseres eller kan en i beste fall senke farten

 

Om alle nå tar inn over seg at det er økende problem med matproduksjon i mange land, så må en og være villig til å innse at NORGE MÅ, KAN OG SKAL PRODUSERE MEST MAT MULIG SELV

Dette er ikke noen slags form for egoisme, for om en ikke hjelper seg selv så kan en heller ikke hjelpe andre.

Samtidig hjelper det ikke å ta en kortsiktig løsning som det synes at regjeringen legger opp til, der alt som er stort er bra. Med den løsningen så bidrar regjeringen til avfolking og helsemessige konsekvenser både på distrikt og inn mot byene.

Hvem kan tro at skoler, butikker og andre næringsdrivende vil satse når folk legger ned i distriktet.

Jeg ber og folk tenke etter loven om tilbud og etterspørsel. Når jord er blitt gull for markedskreftene og noen få kan styre produksjonen, så må en være meget naiv om en tror at den enkelte forbruker på lang sikt vil få billigere matvarer med den stordrift som en er så glad i nå for tiden. Heller ikke vil en klare å ivareta matsikkerheten som vi i dette landet har ivaretatt på en svært god måte frem til nå.

Da er vi tilbake til hvor nødvendige dere bønder er for hele landet, og i videre forstand for vår klode.

Jeg vil legge ved en tekst av Rolf Jacobsen som sier hvor viktig den jord dere forvalter er.

TIL JORDEN (med vennlig hilsen)

Av Rolf Jacobsen1

Fra nå har vi bodd hos deg så lenge, i lyst og i nød,
fra deg har vi fått hva vi hadde behov
unntatt dette ene likevekten og bestandigheten,
din uforstyrrelige ro.
Ja, du ser selv hvordan det er fatt med oss,
hvordan vi gjør livet om til død overalt vi ferdes.

Fabrikkene som arbeider dag og natt med utslettelsesvåpnene.
Luften som forpestes, havet og skogen som dør,
mens millioner av oss lever som dyr, i sult og nød.
Slumstrøkene i øst og vest vokser som en sykdom
og har alt lagt seg som en skorpe rundt de store byene
Du ser det selv og vi kan ikke stanse det
uten gjennom strømmer av mord, helveter av blod.

Du som leder isfjellene ut i mildere hav
og lar sommer veksle med høst, hver til sin tid,
og som lar våren springe frem
som grønne fontener efter sneen
– lån oss litt av din balanse, din ro,
som når natt går over i dag
og uværet drar bort over åsene
må du hjelpe oss og rette opp igjen vårt hus
som snart vil styrte sammen..

Hør her, jorden, vi har noe å si deg
– ikke fordi vi misliker oss her, det er fint sted dette,
nok av vann og høyt og luftig under taket,
vi legger korn i jorden
og snart suser det gyllent over markene,
for nesten alt har vi fått fra deg,
olje og friske hav og varmt ull om vinteren
men vi har ingen ro lenger.
Noe har slått oss ut av kurs
og vi går rundt og er redd hver dag
for alt som kan komme.

Derfor spør vi deg nå ;
hva gjør du med fjellsidene og med havet?
Hvordan greier du alltid være i ballanse med deg selv,
alltid i likevekt. Du går i din bane i rommet
uten en feil, ikke en tommes avvik,
lydløs, ensom bak alle lysår i evigheten,
bare med sakte sus fra havet
og fra vinden gjennom skogene nå og da.
Du skifter sol og vind og våren kommer som bestemt.
Alle regnestykker går opp, dine mønstre og figurer er klare som glasskrystaller.
Derfor er vi kommet til deg og spør
hvordan får du det til.

Vi tror nok du vil savne oss. Det blir stille her.
Underlig og tyst når markene gror til
og alt hav er øde.
– Og hva skal du si om natten, til alle stjernene
når de kommer og trenger seg omkring deg
med kjølige professorøyne glimtende
bak sine strenge brilleglass?
– Nå hvordan gikk det med vår kuvøse,
vårt prøverørsbarn?
Gikk det galt med eksperimentet?

 

Ja jeg mener det har virkelig gått galt i vår egoistiske jakt på materielle verdier. Skal vi klare situasjonen fremover så må vi ta vare på jorda, og herunder så må vi ta sikre at dere bønder får levelige kår.

Jeg håper flest mulig tenker over dette, og ikke minst er villig til å sikre forsvarlig inntekt til hver enn bonde, uansett størrelse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.