En varm invitasjon, i selskap med tiden og kaffi Lars

en varm invitasjon

 

EN VARM INVITASJON

Jeg stirrer inn i bålet

som vi har gjort i generasjoner.

Ja i kanten av dets flammende skjær

har det vært så mange refleksjoner.

For når det knitrer fra bålet

og varmen svir mot kinn.

Vil vi og merke varmen

innerst i vårt sinn.

Men når bålets intense flammer

kan gi oss en varme havn.

Glem ikke skyggene som danser

for de illustrerer lidelse og savn.

For om du ikke klarer å fjerne skyggene

så blir de mindre med mere lys.

Hold derfor bålet levende

og inviter inn de som i skyggen står og frys.

 

Ja jeg kunne svært gjerne tenkt meg å ta med flest mulig ut i naturen. Der ville jeg fyrt opp bålet og sett over kaffi lars. Ja jeg ville brukt en ordentlig kaffekjele med tut som ligner ett fuglenebb som Dag Solstad beskriver den som. Han sier tuten kan være nebb, og håndtaket stjerten med alle de brusende fjærene. Gir vi kaffekjelen vinger, blir den en fugl som kan fly opp under taket, svive rundt lampekuppelen eller, hvis vinduet er åpent, gjennom det og ut i den blå dagen.

Mens jeg da sitt ved bålet, der ute i naturen vil jeg snakke om tiden. Den tiden som vi alle oppfatter så hurtig. Den tiden som var i går som gjør at vi føler og lever tiden slik vi gjør i dag, og gjennom det former den tiden vi får i morgen.

For vi startet med enkle bål og fellesskap. Vi drømte og skapte, og fikk mer og mer. Ja vi fikk mer og mer av det vi drømte om, eller?? For materielt og statusmessig så har vi fått mye på en svært kort tid, historisk sett. Men er det nok? Nei for det er alltid noe som vi drømmer om å forandre eller lage bedre. Da kan vi få det bedre eller vinne neste konkurranse.

Da de bygget ut Råstølen i Fana på starten av 2000 tallet ble utbyggingen i den gamle jordbruksbygden Fana presentert slik:

Senhøstes neste år er det byggestart på Råstølen. Arkitekter og utbyggere vil forvandle jomfruelig utmark til et boligstrøk der caffe latte-generasjonen føler at omgivelsene samsvarer med deres urbane levesett og tanker om arkitektur og bomiljø. 

Jeg tror vi kan trygt si at med de drømmer som vi i dagens samfunn lever etter hadde ikke prosjektet blitt like salgbart om en hadde presentert dette prosjektet som en plass der vi markedsførte kaffi Lars og en god kopp svart kaffi.

Men er det ikke snart på tide at vi våkner opp alle sammen. Jeg har ofte sagt i mitt arbeid med mennesker at de fleste treng en god dose med realitetsterapi.

Vi må nå tilbake til at før vi kan nyte så må vi yte. Pr dags dato lever vi på overforbruk og alt skal være kvikk fiks til egen nytelse. Maten skal ikke bare være billig, men og super næringsrik. Samtidig hadde vi først ikke tid til å lage maten fra grunn av, og da fikk vi ferdigretter. Nå går tydeligvis det og for sent og tar for mye tid. Nå er det fremkommet ett marked der vi får middagen levert i esker med ferdig pakninger. Da blir det jo så sosialt osv å lage maten.

Personlig så unner jeg de som har en ide å lykkes. Samtidig føler jeg det er en fallitt erklæring at vi ikke evner å planlegge og lage mat som er næringsrik, uten å velge hastige løsninger hele tiden. Og mest av alt så ligger det til grunn den dårligste unnskyldning av dem alle, nemlig at tidsklemmen har tatt oss.

Unnskyld meg, men det er ikke tidsklemmen som har tatt oss, men vi har drømt oss vekk, og gått oss vill i vår egen verdiklemme.

Jeg tror vi må slutte med alle våre fantasifulle drømmer, og vil her sitere Dag Solstad sine ord om kaffikjelen igjen: en morgen forstod vi, at vi for alltid måtte slutte å drømme. Da ble vi fylt av en ømhet for verden og sa: Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger. Vi vil ikke forandre tingene våre til fugler og blomster. Vi vil la kaffekjelen være kaffekjelen og se den stå på frokostbordet, blank av aluminium og fylt med rykende kaffe. Vi vil ta et godt tak i håndtaket, løfte den på skrå over bordet, bevege den langsomt mot alle koppene og fylle dem en etter en med svart kaffe som vi drikker.

Så med å ta folk med ut i naturen, vil jeg vise folk hva tid er. Der vil jeg vise de hva natur er i form av blomster, trær og alle de fantastiske lukter og lyder som finnes. Der vil de få høre livets musikk i ekte vare. Og ikke minst vil jeg vise og gi dem ekte kaffi, ikke dette caffe latte tullet som tydeligvis er så tidsmessig på mote i dag.

kaffikjelen

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.