La oss ikke glemme når vi bygger fjell av sorg

Det er en litt gråtung dag over Haugalandet i dag. Det er meldt regn sier yr.no, og jeg ser på en steinhaug jeg har utenfor huset. Den er vasket så fint gjennom årene. Da jeg la steinen der så var den full av jord og flekker, men nå er hver stein så fin og flott at jeg kan bruke den som byggestein i den fineste mur. Og når regnet vasker så funkler det i dråpene og jeg ser mangt ett livsens mønster.

Årsakene til at jeg sitter her og filosoferer over jord og stein i dag, er det som har skjedd i landbrukssektoren siste tiden. Jeg får ord som sorg, ubalanse, tristhet tett innpå meg. Vi har vært mange som har fulgt med på diskusjoner og drøftinger om hva den norske bonden fortjener å få. Mange argument har gått på hvor stort sugerøyr bonden har i statskassen, men heldigvis har det vært en god del av oss forbrukere som har evnet å komme med argument ikke bare som støtte til bonden, men i realiteten støtte til vår jord og det liv vi mener er verdifullt. Ja mange snakket, og ut fra det jeg leste i ulike fora så var det mang en bonde som trudde.

Ja bonden trodde: Skal det endelig skje noe positivt. Noe som gjør at det blir en form for rettferdighet. Noe som gjør at jeg kan satse videre. Noe som gjør at jeg kan bringe dette videre til mine barn. Ja tankene hos bonden var mange.

Så kom avtalen og i skinnet av en kannibalistisk ånd ble kan en si at noen skrev under, kan hende med påtvunget penn. La nå det være, for det som jeg vil peke på og som både skjedde og vil fortsette å skje er nærværet av sorgen som kommer som en flodbølge mon landbruket og dets bønder.

Det er sorgen over igjen å ha blitt sviktet, sorgen over å bli rakket nedpå. Sorgen over hva vil nå skje. Sorgen over at nå blir det hakking mellom yrkesbrødre osv Og ikke minst er det sorgen over hvor er vi mange som hylte så flott i starten over hvor mye vi støttet landbruket. Hvor er vi når realitetene kommer til syne.

Ja sorgen kan nå ta mange ansikter. For noen så blir de tent, og forbanner seg på at de skal klare dette og. For andre vil det som her skjedde være som ett mørkt og stygt fjell med problemer. Noen vil nok si ting går over, men gjør det det? Er det ikke litt vel enkelt å bare slenge ut en kommentar å si det går over. Samfunnet sier ofte i denne sammenheng: Nå er årets klagesang fra bonden over og nå kan vi vente ett år så starter bonden å klage igjen.

Jeg vil påpeke at for den enkelte bonde som i dag ser ett fjell av problem og smerte, så er ikke dagens situasjon noe som går over som med ett trylleslag. Det er mang en bonde som i dag sitter i sorg og smerte og lurer på hvor lite verdt han og hans familie er, og hva fremtiden skal bli. Hva skal de satse på og hvor skal vegen gå. I en slik situasjon kan sorgen i seg selv bli forsterkende og fjellet kan bli enda mørkere og styggere enn det var i starten.

Her kommer vi til kjernen av det som jeg mener i dagens situasjon er viktig. Tenk om vi som er i nærheten. Ja alle vi som sto opp og snakket så varmt for bonden og landbruket og dets verdier, ja tenk om vi kunne være der nå. Tenk om vi kunne fortelle hver bonde at du og din familie er verdifulle. Tenk om vi kunne si til denne bonden som står foran ett fjell av sorg og smerte, at ta handa mi. Så kunne vi i fellesskap støtte bonden rundt fjellet, for det er både solside og skyggeside på ethvert fjell, også sorgen og smertens fjell.

Min steinhaug var mørk stygg og full av skit i starten. Nå er den vasket så rein og fin av regnet. Nå vil det og snart i åpningene komme spirer av nytt liv. Slik er det og med sorg og store problemer. De vaskes vekk litt etter litt, og så plutselig så ser vi spiren til nye vakre ting komme frem. Slik er nå livet og takk for det.

Mye av det som har skjedd og blitt sagt i diskusjoner og forhandlinger vil bli vasket vekk etter som dagene går. Men ikke alt kan vaskes vekk av bare regn. Bonden treng og kan hende hjelp og støtte for å finne den spiren eller frøet som skal til for å skape noe bra og fremtidsrettet. Her kan vi alle være med å gi bonden og landbruket den rette og gode næring. La oss alle gjødsle vår jord, vårt landbruk, vår gode bonde med respekt og verdighet og fremtidstro. Da vil det slik jeg håper komme ei fantastisk god avling i 2016, for det er god vekst vi ønsker alle som er glad i jorda vår.

Vil derfor med nyvaska byggestein ønske god vekst til alle sammen, og ser for meg at jeg nok må ha hjelp til noen av steinene.

V viljen

E Engasjement

K Kommunikasjon

S Samarbeid

T Tiltak

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.