KJÆRE UBUDNE GJEST

KJÆRE UBUDNE GJEST

 

Da jeg ikke får deg i tale

vil jeg sende deg noen ord.

Vedrørende din inntreden i vår stue

ved vårt festpyntet bord.

Du kom skrikende ut av vår rute

og så på et festpynta bord.

Mens du strekte dine tynne armer

og ba om hjelp fra oss i nord.

Tilslutt vart vi lei deg og ditt blikk

så vi kobla ut vår fjernsyns rute.

Og deretter vil vi stenge grensen

for alle de som er der ute.

Ja, du prøver virkelig

du vår uinviterte gjest der ute.

Å spegle tilbake

vår egen samvittighets rute.

For dine utstrakte armer og tårevåte blikk.

viser vår egen sosiale profil.

For vi vil ha vår nasjonalistiske fest

selv om de andre går til helvete med stil.

KVERNSTEINEN

 

kvernstein

Livet går i sirkler

fra vugge til grav.

Og lik kvernsteinens senterpunkt

har vi og ett eget nav.

Men der kvernsteinens senter er stødig

er vårt så ofte på vandring.

Ja fra vår fødsel til vår død

er vi støtt i forandring.

Vi starter som kvernsteinen

som når den maler for første gang.

Kan spegle de voksnes glede

når de hører barnets første sang.

Men så blir steinen preget

det blir merker og sår.

Slik er det og med vår reise

når vi gjennom livet vårt går.

Noen klarer reisen

selv med merker og sår.

For andre blir skadene for store

og i sin helhet de forgår.

Så når jeg ser kvernsteinen

der bruddlinjen gjennom senter går.

Jeg undres på om vi mennesker

en slik evig konsekvens forstår.

For når bruddlinjen er evig

blir steinen en illustrasjon.

På slit, merker og skade

og hvordan bevare ens hele, i livets situasjon.